Vi flytter til Frankrike

Del 2

17. Oktober 2003

Og så kom flyttelasset, noe som skapte stor oppstandelse i landsbyen. Franske landsbyer har smale gater og Mazerolles er intet unntak. Vi måtte ha eksperthjelp fra en lastebilkjørende nabo til å måle/rygge og de kom naturligvis ikke helt opp til huset. Så Viggo og Nils fra flyttebyrået måtte opp en bakke før de kom inn en dør.

Og plutselig var det blitt mørkt. Veldig, veldig mørkt. Så hva gjør man når det er ca 2 timer igjen av flyttelasset? Jo, man plasserer leiebilen oppe i bakken med lysene på.  Og så kommer det en nabo med lyskaster. Er det noen sak?

Nils bivåner en stor trailer m/ tilhengers forsøk på å rygge opp vår trange gate

En stille ettermiddag

Madame registrerer at det ikke ble noe fornuftskjøp denne gangen heller. Monsieur ble veldig godt fornøyd med en 1 år gammel BMW 320d stasjonsvogn de luxe.

Huset, mannen og bilen

"Atelieret" mitt er pr i dag et noe ustødig campingbord i hjørnet av spisestua.

Ettermiddagstimen. Nils har fått "Dine Penger" i posten.

27. oktober 2003

Det har vært kalde og sure dager i Frankrike. Noen gartnere har mistet hele avlingen pga frost, og det har vært dødsfall pga kulden i Paris. I verste fall er det kanskje 4-5 grader når vi står opp, og en morgen var faktisk bilen er nediset. Franskmennene fyrer som bare det. Det er snø på Pyreneene, sommeren er definitivt over. Høstfargene begynner å komme, men vi har fremdeles dager som kan være mellom 15 og 20 grader på det varmeste. Høsten bringer nok mer ustadig vær her i Sør-Frankrike. Heldigvis har Nils og jeg sentralfyring i deler av huset, 2. etg. holder en anstendig temperatur.

Hvordan ser dagene våre ut? Vi står opp tidlig, mellom 6 og 7, da er det kaffe og frokost, brødbilen kommer mellom 8 og 9. Så blir det litt jobbing for Nils og jeg skriver brev eller tegner frem til lunsj. Eller vi drar og handler på Super'n. Lunsj ca. 12:30, salat, paté, + diverse oster og annet snadder. Så kanskje en liten siesta for Madame, mens Monsieur vanligvis finner på noe forefallende.

Jeg skjønner ikke mye fransk enda, nyhetene er et mysterium, dama på super'n snakker helt uforståelig og jeg staver meg møysommelig gjennom bruksanvisningen på vaskemaskina. Forhåpentligvis vil timene hos Monsieur Mangenot gi resultater. Han er fransklærer og prøver å lære britiske Susanne og meg fransk.

Hos gamle venner, Madame et Monsieur Subreville, Cordes sur Ciel, 2. oktober.

3. november 2003

I det siste? Fra kontor til kontor. Oppholdstillatelse bl.a. Det er et ganske omfattende papirarbeid som kreves, bl.a. - helseforsikring. Nils og jeg gikk ganske friskt og optimistisk til forsikringsselskapet der vi ytret ønske om en privat helseforsikring. Nei, det gikk nok ikke, det var plutselig blitt forbudt med private helseforsikringer i Frankrike for det var for billig. Hvordan bli medlem i det offentlige helsevesenet? En ganske komplisert affære hvis du ikke har fransk arbeidsgiver.

7. november 2003

Vi har hatt en nydelig og solfylt uke med lunsj på altanen hver dag.

I dag er jeg er den lykkelige eier av en 1 år gammel Renault Twingo, gått 16000 km, 2 års garanti. En nusselig bil. Den har fått navnet "Mandy". Og jeg fikk blomster fra Renault! Nils kjøpte BMW - men han fikk ikke blomster....

"Mandy" og jeg

Nils jobber med terrassen

Oppussing....

Ordet får av og til smilet fram, andre ganger sukker vi resignert. Vi har vært i telefonisk kontakt med arkitekten som har fått oppdraget flere ganger og det er alltid i morgen, i morgen.

For et par uker siden dukket det opp to karer som kom for å rive kjøkkenet, en vegg eller to samt badet. Vi antydet at det kanskje var bedre å vente til det nye kjøkkenet var ferdig før de begynte å rive. Det var de enig i og så strøk de på dør. Vi ringte arkitekten og lurte på om de ikke kunne begynne med isolasjon/takplater på loftet i stedet, for der er det klart til å ta fatt. Arkitekten ble veldig forbauset, var det virkelig sånn å forstå at vi ville ha det gjort med én gang? Og den samme arkitekten skulle sende en rørlegger slik at vi kunne bestemme hvilket baderomsutstyr vi vil ha. Så langt har vi ikke sett snurten av noen rørlegger her i huset.

Kjøkkenet ble bestilt for flerfoldige uker siden, i går ringte en mann og lurte på hvilken farge vi ville ha....

11. november

Situasjonsrapport kl 12:30

13. november

Litt grått på morgenen, men så ble det sol, varmt og vi begynte å beskjære trær. Vi måtte spørre naboen om hvordan vi skulle gjøre det, det er nemlig ikke bare å meie ned. Vi aner ikke hva slags trær det er, bortsett fra fikentreet, men de vokser noe aldeles gresselig. Et svær gren ramlet ned på taket til naboen og vi hadde et svare strev med å få den opp i vår egen hage. Så kutte opp til passe kubber. Madame er lemster, men så er da ikke Madame særlig vant til tungt kroppsarbeid heller.

Solen går ned ca. 17:30 og solnedgangen kan være utrolig. I kveld var himmelen helt skarlagensrød.

Navnet mitt - Kirsti Ottem Langeland - det skjønner de ikke noe av. Kirsti - nei det får de ikke til, hadde det enda vært Christine. Ottem, hva er nå det?  Pikenavn-hva-for-noe?  Langeland klarer de - "Lasjelan". Tenk å være så heldig å hete NILS....

15. november

Nils og jeg hogger fremdeles ved! Vi har saget ned en del trær som sjenerte naboen. Med god hjelp av den samme naboen + tau og sag fikk vi ned beistene uten å knuse taket hans. Monsieur Langeland var rimelig svett etterpå.

17. november

Litt hustri. Enkelte steder i distriktet har det vært skikkelig uvær, i Agde har en minitornado gjort en del skade.

Det er ikke så lett å være røyker i Frankrike lenger. Sigaretter er blitt en luksusvare i følge tobakksforhandlerne. Avgiftene har steget med 66% på et år, og man kan ikke røyke hvor man vil lenger. Tobakksforhandlerne hyler høyt i kor, de raser over de nye avgiftene. Det foregår en god del smugling av sigaretter fra de billigere nabolandene, og vi opplever å bli sjekket av tollmyndighetene på bomstasjonene ved motorveien. En strøm av desperate røykere drar til Andorra, og kaféene og restaurantene i Spania og Belgia har aldri før sett så mange franskmenn "på ferie" i november.

Nils og jeg brenner opp kjøkkeninnredningen....

18. november

3 varmegrader kl 07:30, kl. 16:15 var det 14. Ikke så verst. En nydelig solfylt dag som stod i hagearbeidets tegn.

"Høggerne"

Men så kom naboen med motorsag! Han var veldig ivrig og hagen vår så nokså annerledes ut etter besøket.

Om vann...
Vannet her er utrolig kalkholdig og "hardt". Vi må avkalke vannkokeren minst én gang i uka, og når vi vasker klær må vi legge med en liten tablett med "anti-calcaire" i vaskemaskina slik at maskina ikke skal bli ødelagt. "Tøymykneren er som for en vits å regne, hånddukene er omtrent som papp når de er tørre.

Om andre flytende substanser...
Franskmennene er fryktelig opptatt av trafikksikkerhet om dagen. De har begynt å installere fotobokser for å knipe fartssyndere og folk som kjører på rødt lys. Og man bør være VELDIG forsiktig med å tylle i seg av de gode franske vinene før man setter seg bak rattet. I Frankrike er promillegrensen 0,5, og de mener det de sier! Man får kjøpt "ballonger" på super'n og snart kommer det andre og mer avanserte remedier på markedet for å måle alkoholinnholdet i blodet. Men moralen er altså: fingrene av flaska!

19. november

Lunsj ute! Nils og jeg har kjøpt kombi fax/printer/scanner/kopimaskin. Og den FUNKER!

20. november

Hagen er full av murere! Den stakkars muren vår rundt huset som ramlet ned etter et ublidt møte med en lastebil som mistet bremsene er nå i ferd med å bli bygd opp igjen. Monsieur Bonnet er den eneste håndverkeren som har kommet da han lovet.

Terrassen utenfor huset er snart ferdig. Vi mangler bare heller.

23. november

Ikke akkurat uvær, men kraftig vind. Pussig nok har det vært 20 grader, varmere enn årstiden tilsier. I Frankrike melder de uvær med fargekoder, jeg tror vi er gul i dag. Oransje er skikkelig pyton, og rød, da må man passe seg.

Nils og jeg har pådratt oss den franske influensaen. Den er til forveksling lik den norske.

Madame har oppdaget den franske varianten av radioprogrammet  "Klem FM" det med de "rolige favorittene",. Men Klem FM Norge kan bare gå hjem og legge seg, for her er det snakk om hjertesorg! FETT!!! Celine Dijon på sitt aller mest dramatiske og "les chanteurs français" som synger ut sin smerte! Såvidt jeg kan bedømme ut i fra min mangelfulle fransk elsker hun ham, evt. han henne fremdeles, men av en eller annen grunn er ikke han evt. hun der lenger og så blir de forferdelig triste."Klem FM" på fransk med et glass vin til, og kan man sitte med gråten i halsen i timesvis.

24. november

I dag kom oljebilen for å fylle opp tanken til sentralvarmeanlegget. Siden monsieur er veldig syk var det madame som måtte ta seg av den saken. Og madame som måtte skrive ut sin første franske sjekk. Samme opplegget som norske sjekker, beløpet skrives med tall og med bokstaver. Selvfølgelig ble det en helt forferdelig sum, 589,87 Euro og det skulle altså madame skrive på fransk med bokstaver. Første forsøk gikk usedvanlig dårlig, "non, non", sa oljemannen. Neste forsøk gikk noe bedre og kunne til nød passere, men riktig var det ikke. Det skal være Cinq cent quatrevingt neuf Euros et quatrevingtsept Centimes. Herregudhvordanskaldettegå.

25. november

I Frankrike har de organisasjon som heter "Accueil des Villes Françaises" ("Velkommen til Franske byer"). Det er en organisasjon som har til oppgave å hjelpe dem som er ny i Frankrike. Jeg har hatt mitt første franskkurs hos dem i dag (det ble tilslutt bye, bye til Mr. Mangenot).  Jeg er eneste Skandinav blant 13 ferskinger, alle de andre er engelske.

Influensaepidemien har nådd Languedoc Roussilion. De spår en topp om 2-3 uker.  Både Nils og jeg er fremdeles elendige, begge to syns vi ulidelig synd i oss selv, jeg er sur fordi jeg er syk og fordi det er jeg som må handle, lage mat og vaske opp, Nils er taus og innesluttet fordi han føler seg så elendig. Nå skulle jeg gjerne hatt en banan, Mariekjeks og MOR!!!

26. november

Vi sitter i hver vår stol med hvert vårt pledd med verkende muskler, feber, raspende hoste og et noe dystert humør.

09:00. Utsikt fra vinduet der jeg sitter og drikker min kaffe og røyker min Camel hver morgen.

27. november

Fremdeles influensa i stol m/ pledd, l'Autan hyler rundt hushjørnene, det er 8.5 grader og regnbyger. Sentralfyren hadde slått seg av i løpet av natten og det var ikke utpreget varmt i stuggu da vi stod opp. Nå kan det bare bli bedre altså.

1. desember

Det har vært surt og vått de siste dagene. Franske hus kan være utrolig kalde, det oppdaget jeg da jeg besøkte min nye venninne fra franskkurset, Suzanne, i dag. Men det er tross alt 1. desember og snart jul. Forhåpentligvis kommer arbeidsfolkene i morgen for å legge isolasjon og plater i taket på loftet. Får vi endelig satt ting på plass og flyttet inn i vårt eget soverom snart? Jeg tar intet for gitt.

3. desember

Nyhetene er naturlig nok preget av det forferdelige uværet sørøst i Frankrike. Mange landsbyer er evakuert, enkelte steder har de i løpet av et døgn hatt like mye regn som Bergen har på to måneder! Sterk vind og kraftig nedbør, elvene går over sine bredder, uværet har gjort stor skade, særlig i området i og rundt Marseilles. 

Vi har regn, men det er ingen dramatikk i Mazerolles.

4. desember

Vel, litt dramatikk ble det utover kvelden i går. Det ble et forferdelig uvær, med lyn, torden og regn jeg ikke har sett maken til på lenge. 

Men i dag har vi endelig fått besøk av det første arbeidslaget! De setter inn nye vinduer på to av badene. Jippi!

Nils har vært på "La Mairie", vi har litt problemer med kloakklukt i første etasje, og tror at det kanskje kan være lekkasje i det kommunale nettet.

Selvfølgelig kom to representanter fra SADE (vann og avløpskontoret) mens monsieur Langeland var borte. Madame har ikke så stort ordforråd når det gjelder vann, kloakk og avløp og ikke skjønte de hva hun sa heller. Og så dro de avgårde uten å ha gjort en dritt.

6. desember

Det er vanskelig å ta julenissen på supermarkedet på alvor når det er 14-15 grader og strålende sol. Nils og jeg har gjort ferdig terrassen i dag, og vi har hatt besøk av Sylvie og Lucie - mor og datter, to av våre hyggelige og hjelpsomme naboer. Sylvie har fortalt oss mye fra Mazerolles og Lucie har laget slott i sandhaugen vår.

Nils, Sylvie, Lucie, moi

Nils og jeg bor i det eldste huset i landsbyen, folk her kaller det "le chateau". Det går en underjordisk tunnel fra vårt hus og opp til kirken. Kanskje må vi en eller annen gang prøve å grave fram den underjordiske gangen.

8. desember

Vi skriver altså 8. desember - ute er det 14.7 grader og strålende sol. Plantene skyter nye skudd og det hele føles nesten uvirkelig. Nils og jeg har ryddet og vasket etter "le Maçon" - mureren - som er ferdig med å sette inn vinduer på badene. Riktig bra ble det!

Og nå - tilbake til fransk grammatikk. Jeg strever med konjunktiv. Og pugger verb. Lett skal det ikke være.

10. desember

Is på frontruta i morges, 3.8 grader kl 06:00. Jeg vet ikke om franskmenn vet hva vinterdekk er, men jeg kan ikke forstå annet enn at det må da være glatt her av og til.

Mat:
Vi ser alltid på nyhetene etter lunsj og etter middag. I dag var det en reportasje om en fransk bedrift som driver med røyking av fisk. Frankrike er det den største konsumenten av røykelaks i Europa. Og der kunne de fortelle at de ikke kjøper fisk fra Norge fordi den er så full av antibiotika. Kjipt!? Hva sier du Åslaug Haga?

Noen ganger handler vi på de lokale markedene - hver landsby har marked en gang i uka - men mest handler vi på supermarkedene. Maten har en veldig bra kvalitet og franskmenn flest virker som om de er fryktelig opptatt av å få skikkelig varer. Grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk, snop, brødvarer osv. osv., det er et formidabelt utvalg og utrolig delikat.

En typisk handleliste:

• 1 kg grov pølse
• Aprikossyltetøy
• Jordbærsyltetøy
• 1 boks sorte oliven
• 1 l tomatsuppe
• 3 flasker Coteaux de Languedoc Rosévin
• 1 l melk
• 4 bokser sjokolademousse
• 200 g bacon
• 100 g Serranoskine
• 1 pk smør
• 200 g skinke
• 3 hvitløk
• 1 flaske Calvados

Sum: NOK 351,50

Jeg sier ikke mer.

Fra vinduet mitt 10. desember kl. 17:15.
Solen har gått ned, Pyreneene er røkblå og naboen - Mr. Mancheno - skifter takstein på taket sitt

14. desember

I går kveld var vi invitert til Margo - vår nærmeste nabo. Hun er lærer og elsker å invitere forskjellige mennesker til middag, gjerne fra flere land. I går kveld var vi 4 nasjonaliteter, tysk, fransk, engelsk og norsk. Det fine med å være sammen med franskmenn er at man ikke trenger å bekymre seg så mye for språket, for når de kommer sammen går praten i ett, i timesvis. Det er ikke en ting de ikke har noe å si om. Jeg må si at jeg lyttet fascinert - i 4 stive timer. Men da var hjernen min nokså sliten av å konsenterere seg om å forstå.

Dagen i dag har vært helt forferdelig, sånn rent værmessig. Vannrett regn, ikke ulikt Nordmørsk høstvær, men mildere. Vinden kan være ganske heftig her i Aude, og regnet ganske overbevisende.

17. desember

I landsbyer som Mazerolles har innbyggerne ofte hage utenfor selve landsbyen. Der har de grønnsaker, frukttrær og blomsterbed mm.

Her er eksempel på en slik hage. Klokketårnet fra 1200-tallet i Mazerolles ses i bakgrunnen.

Loftet er for øyeblikket okkupert av menn som legger isolasjon/plater i taket. Dvs. de legger isolasjon/plater på et - 1 - rom. Resten må vente til etter jul, sånn er det med den saken.

At fransk er et vanskelig språk, det visste jeg jo. Men at det skulle bli sånt et slit... Prøv å si: particulierement. Eller logiciel (låsjisiel) (software).

18. desember

Dagene har vært fulle av lyd! Karene på loftet arbeider med store plater, slipper ned relativt store ting på gulvet og synger av full hals. De er nok ikke medlem i kor.

I 1. etage har Nils hakket løs hull i muren mot bakgata, vi har hatt problemer med en forferdelig kloakklukt, spesielt når det regner. Stikkord: offentlig kloakknett, lekkasje, vår mur, tette. Når vi har problemer som dette går vi alltid til "La Mairie", rådhuset. Ordføreren har vært her 3 ganger og er veldig hjelpsom og oppmerksom. Hva vi skal gjøre gjenstår å se.

Monsieur, hammer, tappjern, mur

Og som om ikke det er nok har vi undersøkt huset for dyr. Veldig små dyr slik som husbukk og borebille, de små krypene har hatt matorgier i treverket, noe vi ser av de ufattelig mange små hullene i bjelker og gulvbord. Heldigvis har vi ikke termitter her i Aude, men de to ovenfornevnte arter kan gjøre ganske mye dævelskap om de får herje fritt. Treet blir helt performert og til slutt kollapser det jo naturligvis. To forskjellige firma har vært her og hatt befaring, og de har totalt forskjellig mening om hva som må gjøres. Det de er enige om, er en ubeskrivelig høy pris for å behandle treverket. Til slutt kom arkitekten som har ansvaret for renoveringen av huset og sa: GLEM DET!.

Det er ikke bare bare å ha et hus som er nesten 300 år gammelt.

21. desember

Innbyggerne i Mazerolles har pyntet hus og trær med dekorasjoner og lys til jul. Vi syntes ikke vi kunne være dårligere vi heller, på supermarkedent fant vi julelys til balkongen og på loftet fant vi kassen med det lille bordjuletreet. Jeg gikk nærmest og trippet utover ettermiddag i påvente at det skulle bli så mørkt slik at jeg kunne slå på lysene. Apropos lys. Vi har en utelampe som Nils etter en del møye fikk til å virke. Men kontakten er ganske dårlig så vi tør ikke slå den av. Naboene er bestyrtet fordi vi har lyset på hele dagen, og en av naboene tilbød seg sågar å fikse kontakten.  Det sa vi jo ja takk til naturligvis, men han kom dessverre aldri. Så utelyset er på  - dag og natt.

Selve julen er veldig privat i Frankrike, det er en familieaffære. De sender ikke julekort slik vi gjør, men i januar sender de nyttårskort til slekt og venner.

Vi har vært på førjulsaperitif hos Jean og Julie, mor og datter vi leide hus av i fjor. Det består av diverse småretter som blir sendt rundt, man nipper til et glass av det man måtte ønske og konverserer. Det varer ikke så lenge, høyst et par timer og så drar man hjem til seg selv. Vi var vel ca 20 stykker, de fleste engelske bortsett fra franske Madoo, Nils og moi. Det var veldig hyggelig, og ved slike anledninger får man ofte flere invitasjoner, "vi har åpent hus da og da", bare kom.

Det er overraskende mange engelskmenn som kjøper seg hus og flytter til Frankrike - for godt. En del av dem har hoppet av "life in the fast lane", og finner seg en fredelig plett på den franske landsbygda.

22. desember

I dag har vi faktisk hatt en snøbyge her i Mazerolles. Med en vindstyrke på 110 km/t og 2 varmegrader er det ikke nettopp dagen man ønsker å gå tom for sigaretter.

23. desember

Lillejuleaften. Nils og jeg har handlet inn julehermetikken og snart må vi vel grave frem kassen med juledukene.

25. desember

Juleaften ble en avslappet og nokså vanlig dag siden verken Nils eller jeg har noen følelse av at det er jul. Men vi prøvde så godt vi kunne å få opp julestemningen; vi spilte Bach's juleoratorium 3 ganger samt en CD som Nils en gang hadde fått i firmagave, med Per Asplin, Nora Brochstedt og "Bettan". Det hele virket så snålt at vi brast ut i latter da de mest julete sangene kom.

Julemenyen vår så slik ut:

Forrett(er):
Norsk røykelaks på avokadoseng
Gåselever m/salat og valnøtter

Hovedrett:
Andeconfit
Kokte poteter
Selskapserter og minigulerøtter

Dessert:
Var det ikke snakk om å få plass til

Juleaften i Mazerolles
(Og med norsk flagg tilsendt fra mor og far på Sunndalsøra)
 

Og så pakket vi opp pakkene vi hadde fått fra Norge. Stor stas. Kjærkomne bøker fra Hege og Ketil, et nydelig sengesett fra (sviger)mor og (sviger)far i Bergen og et nusselig bokmerke fra niese Cecilie.

Om mat...
Nå før jul har det vært mange og omfattende innslag om mat på nyhetene. Og det forstår seg, man er jo tross alt i Frankrike. Trøffler, gakkgakker, gåselever, sjømat, og ikke minst kjeks og kaker. Ikke fatter jeg hvordan de holder seg så slanke her.

Her i Frankrike er det bare 25. desember og 1. januar som er fridager i julen. Ellers går alt som vanlig. Men ikke alle har fri - i dag 1. juledag kom brødbilen som vanlig kl 09:00.

Men nå må madame skjerpe seg. Kiloene har ubønnhørlig lagt seg på etter at vi flyttet hit. Varm lunsj og (ofte) kraftige saker til middag har satt sine spor. I det nye året bør det bli mindre fett og nikotin.

Om vær...
Som i Norge er franskmenn veldig opptatt av været. Vinter i Frankrike betyr naturlig nok snø enkelte steder. Man skulle tro at de var forberedt på slikt, men flere ganger på nyhetene har det vært reportasjer hvor det vises lange stillestående bilkøer pga glatt føre, og der sitter folk i skjortermene i en bil med sommerdekk!

28. desember

4,9 grader, pøsregn og kraftig vind. Ikke mye eksotisk på værfronten nei. Og Nils har fått erfare att han har kjøpt et høyt hus (11 m). Det er 3,50 m under taket og han skal behandle treverket for smådyr....

Så igår dro vi på handletur og madame kjøpte en kjærlighetsgave til monsieur; et skikkelig solid stilas. Sikkerhet må til, her skal det ikke tas noen sjanser.

Og ellers var vi på bursdagsbesøk til Julie og Jean. Og vi benyttet anledningen til å besøke Madou's lille galleri, Madou er nabo med Julie og Jean, kunstner, egentlig fransk men har bodd på Taihiti i 30 år. Hun maler og lager skulpturer. En spennende dame med ben i sin sjarmerende nese.

2003 er snart slutt. Her er vi i et nytt hjemland, alt er nytt, ting er en smule på halv tolv, men vi sover godt og spiser godt, og er (stort sett) vel forlikte. Så alt er bare fryd i gammen? Neida, det å lære seg et nytt språk har vært og er et slit. Det har hendt at jeg har begynt å gråte under nyhetene fordi jeg er så frustrert av ikke å forstå. Og så må Nils trøste og prøve å overbevise meg om at det nok går bra til slutt. Huset er som sagt rustikk, det hender jeg blir luta lei av kokeplata og de manglende kjøkkenskapene, det iskalde badet, de løse flisene og de lekke kranene som spruter alle veier. Det er et slit å sette seg inn i alle lover og regler, Frankrike har som kjent et omfattende byråkrati, og de har en del fascinerende Catch-22 regler, heldigvis er det Nils som tar seg av akkurat det.

Men huset kommer til å bli fint til slutt, lover og regler finner vi vel ut av, språket vil komme sakte men sikkert og det går mot vår og sommer. At dette livet har potensiale, det er sikkert.

30. desember

I dag har Nils "mistet" sitt interne modem og vi hatt besøk av Madame Puillet, en hyggelig dame som bor i Toulouse men som har hus her i Mazerolles. Hun vet alt om alt og alle og er utrolig hjelpsom og koselig. I Frankrike er det litt slik som det var I Norge da jeg var barn. Da gikk folk på besøk til hverandre uten å ringe på forhånd, de bare ringer på og tar ting som de er. Her om dagen fikk vi helt overraskende besøk av Annie og Michel, de hadde vært i Cap d'Agde og stakk bare innom på vei tilbake til Cordes.

Vi har handlet inn mat og champagne og er klar for årets siste dag. Været er pyton, det regner og blåser så det står etter. I natt blåste det sånn at jeg våknet av bråket.

31. desember

Nils har (selvfølgelig) fikset sitt interne modem, vinden blåser 110 km/t og det er 4,3 grader - altså nokså hustri! Madame har foretatt en enkel rengjøring, champagnen (altså ekte til 23 Euro!) ligger til kjøling og vi er klar for det nye året.

Å ha PC - selv om vi bare har Internet via modem - er utrolig fint. Det har vært så koselig å få meldinger fra familie, gamle kolleger og venner.

Desember er snart slutt. Maris fantastiske, egenproduserte julekalender som jeg fikk i begynnelsen av desember - 24 nydelige små konvolutter, hver inneholdende en liten skatt - skal snart pakkes pent ned og brukes også neste år.

2004 blir et spennende år for Nils og meg, vi ser optimistisk på livet og ser frem til fortsettelsen.

SKRIV HILSEN I GJESTEBOK  |   SE GJESTEBOK