Dagbok fra Frankrike, februar 2007
7. februar
Dr. Blet har ordnet med ny smertecoctail, flytende morfin og
Doliprane i pulverform denne gang. Det var et mareritt å få tak i,
morfin og franske apotek er en historie for seg. Men det gikk bra til
slutt og det synes å virke.
Ellers er franskmenn
veldig opptatt av den nye røykeloven, jeg tror dette folkeferdet generelt
avskyr forbud. Men denne gang har motstanderne ingen gode argumenter - tallene
taler for seg, 60000 franskmenn dør av tobakksrelaterte sykdommer pr. år, 6000
av dem grunnet passiv røyking. De som vil slutte å røyke får en del av
utgiftene dekket av sykekassen, enkelte arbeidsgivere har opprettet
røykesluttprogram for sine ansatte. Man får 60 Euro i bot dersom man
røyker der det ikke er tillatt.
Nils og jeg har hatt besøk av tre flotte damer, Janne (i midten) er
her for 4. gang, hun og familien er på husjakt. Denne gang var mor og
svigermor med på turen. Vi hadde en koselig stund foran peisen i
atelieret hvor siste dags visninger ble diskutert.
Synnøve, Janne og Toril
Jeg har ikke vært i god form de siste ukene, smertene har tiltatt og
jeg føler meg helt kake. Jeg klarer bare å spise noen skiver brød om
dagen, dess mer jeg spiser jo vondere blir det. Legger meg ofte før kl
21:00, men står naturligvis opp desto tidligere (mellom 6 og 7). Det er
igrunnen veldig praktisk for morgentimene er den beste tiden for meg.
For noen dager siden fikk jeg galoperende diaré og sterke magesmerter og
flata helt ut. Siden da har jeg ikke klart stort, har ikke orket å slå
på PC'en en gang. Så om jeg ikke svarer på mailer som jeg burde svart på
- omforladels så mye, men jeg er altså kake.
12. februar
Dr. Blet tok saken alvorlig og sa at jeg måtte legges inn, han var
engstelig for at jeg er dehydrert og at jeg ikke får i meg nok næring,
derfor legges jeg inn på Clinique Montréal i morgen tidlig slik at jeg
kan få mat og væske intravenøst. Han antydet at jeg måtte være der ut
uka. Kanskje ikke så dumt for jeg klarer ikke holde på noe og smertene
er til tider pyton forte.
20. februar
Det ble en lang uke med mye dop og suppe da jeg endelig så smått fikk
begynne å spise igjen. Jeg hadde en illsint betennelse i mage og
tarmsystemet og det ble mye antibiotika, intravenøs væske og
megavitamin-mineral-og-kaloribomber rett i årene. I starten var smertene
så ille at jeg omtrent bare ønsket at noen skulle komme å gi meg en kakk
i skallen, men etterhvert begynte antibiotikaen å ta tak, morfinen hjalp
og livet begynte å se lysere ut igjen. Cellegiftkuren må ta en liten
pause og strålebehandlingen som Dr. Voïcan hadde planlagt må også
utsettes. "Å gi dem strålebehandling nå fru Langeland vil ikke bare være
å leke med ilden, det ville rett og slett bety å sette fyr på", sa Dr.
Blet. Han kom innom morgen og kveld, fulgte opp med blodprøver,
ultralyd, røntgen, CT-scan og colonoskopi, han gjorde med andre ord alt
som gjøres kunne. Jeg regner Dr. Blet som en av mine beste
støttespillere i dette scenarioet.
Jeg hadde forresten en koselig opplevelse da jeg satt og ventet på
CT-undersøkelsen. Dr. Schultz (den ene radiologen) kom bort til meg og
spurte om jeg fikk lov til å drikke kaffe. Nei, sa jeg, jeg må være
fastende. Synd, sa Dr. Schultz, for ellers skulle jeg ha spandert kaffe
på dem Madame Langeland, det hadde de virkelig fortjent for de er en av
de blideste og mest positive pasientene på dette sykehuset. Jeg ble
ganske varm i skallen av den komplimenten altså.
Jeg fikk besøk av Nils, Sophie, Karin og Kjell og Joan fra
franskkurset kom med en ny ladning bøker. Jeg hadde noen tunge kvelder
på Clinique Montréal, det er forsåvidt greit å være på sykehus, jeg er
bare så innmari engstelig for at jeg ikke kommer ut igjen. Jeg så en
masse på TV uten teksting noe som var fin fransktrening. Personalet var
utrolig hyggelige, og til og med sykepleierne fra onkologen kom og
besøkte meg.
Og nå er jeg hjemme igjen. Litt skjelven og kaldsvetter ganske fort,
men etter forholdene ikke så aller værst.
28. februar
Jeg trodde sykehusoppholdet skulle hjelpe på allmentilstanden og det
gjorde det også i ca. 1 og en halv dag. Så kom det 2 dager med nøtta i
toalettet og
da det var over kom magesmertene tilbake "with a vengeance". Jeg
lever nå på på buljongsuppe, vitamindesserter fra apoteket og morfin.
Kreftene svikter, det er dager da jeg må ta to pauser i trappa. Det er
skremmende å kjenne at kroppen degraderes uten at jeg kan gjøre et
skvatt.
Nils har hatt veldig travle dager, det har vært dager da jeg nesten ikke har
sett ham. Men når han er her så hjelper han meg kjempemye, han er rett
og slett uvurdelig den gutten. Forleden dag var han hos fastlegen min
for å få nye resepter, og på apoteket etterpå. Hos legen slapp han å
betale (!) og på apoteket stod det 3 damer bak disken og overstrålte
hverandre med smil og hjelpsomhet. Jeg derimot, må betale den gode doktor
og er sjanseløs dersom apotekdamene har en dårlig dag.
Nils og jeg er rolige realister, vi kan snakke om det meste og det
gjør vi også. Vi kan ikke late som om sykdommen ikke eksisterer, det er
ting så må avklares og det har vi gjort uten at det har føltes
ubehagelig. Det er utrolig viktig for meg å ha denne dialogen og Nils
har en usedvanlig beroligende virkning på meg.
Neste uke kommer vel legene til å krangle om jeg skal ha stråleterapi
eller cellegift, begge deler samtidig går ikke nemlig. Jeg har vært til
strålesimulering hos Dr. Voïcan på hospitalet men antar at Dr. Blet
kommer til å sette ned foten. Jeg kan ikke si at jeg har så sterke
følelser verken for det ene eller det andre, jeg begynner å bli sliten
av hele greia.
Jeg har fått så mange koselige meldinger etter at jeg kom ut fra
sykehuset, det er virkelig rørende å oppleve at folk bryr seg. Omsorgen
og oppmerksomheten ligger rundt meg som et lunt ullteppe.
Mars
SKRIV
HILSEN I GJESTEBOK
|
SE GJESTEBOK
2003
| 2004
| Jan-mai 2005
| Mai-juli 2005
| Aug-sep 2005 |
Okt-nov
2005 |
Des
2005 |
Jan-feb 2006 |
Mar-2006 |
Apr-2006 |
Mai-2006 |
Juni-2006 |
Juli-2006 |
Aug-2006 |
Sep-2006 |
Okt-2006 |
Nov-2006 |
Des-2006 |
Jan-2007 |
Feb-2007 |
Mar-2007 |
Apr-2007 |
Mai-2007
Ferietips | Huset vårt
| Kart
| Feriehus
i Frankrike
|