Dagbok fra Frankrike, april 2007
2. april
[skrevet av Britt]
Kirsti har en bedre dag i dag...
Hun har hatt litt energi til å tegne litt...
4. april
[skrevet av Britt]
Noen dager er bedre enn andre dager, og denne dagen er blandt de bedre.
I går ble det tappet hele 3 liter av den vannansamlingen som hadde samlet seg i mageregionen. Dette
lettet presset på organer rundt. Kirsti har derfor hatt en god, lang natt's søvn, uten kvalme og uten pustebesvær.
I morgest ble hun vekket med en stor kopp velduftende kaffe...
Nils bringer henne daglig de brevene som blir sendt hjem til henne - han er på sykehuset hver dag.
Kirsti vet ikke om hun får komme hjem til påske eller om hun eventuelt kan få en aldri så liten 'permisjon'.
Hun får flytende antibiotika og kortison pga. infeksjon, og må oppholde seg på sykehuset mens dette pågår...
6. april - Langfredag
[skrevet av Britt]
En gledelig melding som mange har ventet på, ikke minst Kirsti selv:
I morgen får hun dagspermisjon fra sykehuset, og tilsvarende 1.og 2.påskedag.
Legen(e) vil beholde henne på sykehuset om nettene - inntil hun tirsdagen vil bli utskrevet dersom alt går bra...
En riktig God Påske til alle...
7. april
Jammen var det rart å komme hjem etter nesten 4 uker på Clinique
Montréal. Jeg har, som Britt har fortalt, dagsperm over påske. Nils
henter meg om formiddagen og kjører meg tilbake til sykehuset i
kveldningen, Dr Blet vil ikke helt slippe meg løs uten at han får holde
øye med meg innimellom. Personalet har vært helt strålende mot meg og
den medisinske behandlingen har fungert utmerket. For noen dager siden
punkterte de abdomen og fjernet 3 l væske, prøvene viste at væsken ikke
inneholdt bakterier, men jeg har alikevel gått på en ny kur med
antibiotika. Tappingen var av stor nytte, jeg puster lettere og ser ikke
ut som en vaggende and når jeg tar meg en spasertur.
Det er en litt merkelig opplevelse å ikke få lov til spise. Dr.
Gaston sa at det er liten sjanse for at jeg noen gang vil kunne ta inn
fast føde igjen og det er litt stusslig. Cellegiftkuren er nå stanset,
nå er det kun palliativ behandling, prøve å gjøre den tiden jeg har
igjen så god som mulig. Og jeg syns de gjør en strålende jobb med
akkurat det, smertene er under kontroll og de har alltid en plan B når A
ikke funker. Men det er naturligvis en spesiell opplevelse å vite at
tiden holder på å renne ut. Jeg merker det på formen, alt går så
mye saktere, jeg har problemer med å komme meg opp fra knestående,
føttene er veldig hovne og jeg må bruke kompresjonsstrømper
(knipetangmat det der altså) og det skal lite til før at jeg at må legge
meg nedpå litt. Men siden jeg er en "lady of leisure" så kan jeg
jo gjøre det når jeg vil.
Jeg takker ydmykt for alle de fantastiske meldingene jeg har fått fra
dere, det har vært en inspirasjon uten sidestykke. Av og til har jeg
følelsen av å være omgitt av en hærskare med engler. Tro meg, dere gjør
en helt utrolig forskjell i livet mitt.
 Og
ikke nok med det, jeg fikk besøk av Lajla og Gunnar som hadde påskeferie
i Nice, og det ble en usedvanlig snill stund (ref. tante Inga) på rom
154, Clinique Montréal. De kjørte hele den lange veien fra Nice til
Carcassonne bl.a. for å besøke meg. Takk Gunnar, takk
Lajla.
Røykepause, ja jeg vet at det er stupid men noe må
jeg da få kose meg med... 8. april
Gårsdagen ble en smule for mye. Jeg nekter å akseptere at jeg
er syk og ignorerer å ta hensyn til det, altså ta det rolig. Da Dr. Blet
hørte om gårsdagens aktiviteter ristet han bare på hodet. Sykepleierne
puslet om meg da jeg kom tilbake til sykehuset på kvelden, de så at
Madame Langeland ikke var i slag.
Vi har et fantastisk vårvær, ca 22 grader og strålende sol, irisen og
valmuene blomstrer og det er nyyyydelig.
10. april
Den første dagen hjemme etter utskrivingen fra sykehuset ble ikke særlig
vellykket. Det ble mye problemer med den intravenøse næringen,
sykepleieren måtte komme tilbake to ganger om kvelden for å rette opp
feil og hun måtte også skifte selve koblingen, jeg lekket som en sil.
Natten ble smertefull med forsvinnende lite søvn. Smertene var helt
uregjerlige, magen min klarte ikke holde på noe og mye god morfin havnet
i doskåla. Nå kan det bare gå bedre. 15. april
Ikke en god uke. Mye smerter, lite søvn, mange turer til toalettet.
Sophie, senga og moi En av sykepleierne
tipset oss om at man kan få leie sykehussenger i heimen og det ordnet de
for oss på rekordtid. Jeg har nå installert meg på stua, foran TV'en, og
den motoriserte senga er veldig behagelig. Jeg gjør ikke stort annet enn
å sove og lese, jeg føler meg ganske dårlig rett og slett. Jeg kaster opp med
jevne mellomrom, det er ren galle men letter litt på trykket i
magen. Jeg får lov til å drikke 1 glass vann om dagen, det er alt.
Sophie kommer hver dag, og hjelper meg med smått og stort, men mest
snakker vi - om "past and present". 22. april
Den første uka etter utskriving fra Clinique Montréal ble ikke
god, jeg tror knapt jeg sov 1 time i strekk, smertene var infernalske.
Men nå har de fått kontroll på dem og jeg har superseng og krykker og
alt går så meget bedre. Sykepleierne kommer 3 ganger om dagen, kl 08:00
for å koble meg fra nattens "måltid", kl 16:00 blir jeg på ny
tilkoblet, denne gang får jeg glucose + kvalmestillende og til slutt -
kl 19:00 kommer de og kobler til "middagen" + at jeg får en masse
medikamenter intravenøst. Det er veldig praktisk for jeg har en tendens
til å kaste opp alt som havner i magen. Jeg har gode dager og dårlige,
de gode liker jeg godt. Det er godt å være hjemme hos Nils'n istedet for
på sykehus, og jeg syns dagens opplegg fungerer bra. Men jeg har
problemer med å klare trappa nå og lurer på hvorfor, beina er svake og
ustøe og ryggen tåler lite. Været her i Mazerolles er helt
fantastisk, vi har 26-27 grader og strålende sol de siste dagene. Nils
er travelt opptatt med sitt, + at to karer har begynt å skifte vindu.
Støv igjen, heldigvis er det ikke jeg som tar meg av rengjøringen
lenger. Både Nils og Sophie gjør en fenomenal jobb med den saken
og det letter veldig. I dag er det 2. runde i presidentvalget og både
Nils og jeg syns det er ganske spennennde. Vi blir vel sittende oppe å
se på resultatene i aften tenker jeg. 25. april
Vi har hatt sommer i det siste med temperaturer opp mot 30 grader,
det er helt ekstraordinært. Dette er en fantastisk tid på året, det er
så grønt; irisen, syrinene og valmuene blomstrer, jeg får ikke sett meg
mett på det.
Valget ble ikke så veldig spennende, det var ikke så overraskende at
Royal og Sarkozy ville gå videre. Det er nå det blir spennende, ikke
minst å se hva François Bayrou har i ermet, hvem vil han støtte? Det var
et sjokk da jeg en dag oppdaget at jeg ikke kom meg opp fra
toalettsetet. Jeg visste ikke min arme råd. Nils har måttet lage en av
sine finurlige oppfinnelser. Å komme seg opp fra badekaret
er helt umulig, Nils må dra meg opp. Det virker som om ryggen rett og
slett har bestemt seg for ikke å gjøre jobben sin.
Jeg må ha krykke når jeg går siden jeg er veldig ustø og sykepleierne
har bestilt dusj-stol til meg. Nå føler jeg meg veldig som en
pasient altså. Jeg har bestemt
meg for å ha en dame her hver 3. dag for å hjelpe meg med dusjing og
andre hygienetiltak. Det er noe vi må betale selv og det har jeg altså
tenkt på gjøre. Litt massasje med fuktighetskrem ville heller ikke være
å forakte. Jeg ble litt betenkt da så mange
ting begynte å gå på tverke etter sykehusoppholdet. Jeg har blitt mye
mer slapp og skjelven og klarer lite. Magen slo seg helt
vrang og til slutt måtte jeg bare ringe sykehuset og spørre hva jeg
skulle gjøre, jeg kastet opp ren galle hele natten igjennom. Dr. Gaston
satte i gang plan B (mer morfin og mer syredempende) og den synes
å fungere. 27. april
Ryggen og beina blir verre og verre. Det gjør vondt, føttene er
hovne, beina
svake og ustøe og jeg klarer ikke komme meg opp fra stoler i normal
høyde. Jeg klarer så vidt trappa når jeg bruker krykke. Toalettbesøkene
har jeg ikke funnet noen løsning på enda, og vi har prøvd det meste. |