Dagbok fra Frankrike, mars 2007
3. mars
Dr. Blet ringte i ettermiddag og ble naturligvis
ikke begeistret over utviklingen i det siste. Han sa at han vil ordne
med intravenøs næring om nettene (i heimen), dvs at en sykepleier kommer
om kvelden for å koble det til og kommer neste morgen for å koble det fra.
Jippers, det høres morosamt ut. Helst ville han at jeg skulle legges inn
på sykehus i dag, men jeg sa nei, jeg vil være hjemme hos Nils.
Hjernen min nekter å innse at jeg har blitt såpass syk
som dette, mens kroppen derimot, gir overtydelige signal om det
motsatte.
6. mars
Tjolla-hopp-tjolla-hei dag i dag. Sophie og jeg dro på
Leclerc for å handle om formiddagen. Det gikk heldigvis ganske bra for
jeg hadde tatt masse dop på forhånd. Like før lunsj kom Claire armert
med en kasse med spenningsbøker. Kl 15:00 kom det 6 sykepleiere
drassende på omlag 40 kg utstyr til bruk for den intravenøse fôringen.
En av damene kom faktisk helt fra Montpellier.
Deretter ble de kurset på bruk av utstyret, det består blant annet av en
avansert programmerbar pumpe som skal regulere dryppet. Det blir nok
noen riktig high-tech netter fra nå av tenker jeg. Og midt oppi alt
dette kom Monsieur Arino fra nabolandsbyen med et digert lass med ved og
Nils var naturligvis ikke hjemme.
Da alle var dratt var jeg ganske skjelven i knærne og
styrte karosseriet rett mot sofaen. Jeg håper at formen vil stige igjen nå når jeg kan
få i meg næring, jeg er ganske matt etter uker med lite mat.
Ellers ser det ut som om våren er på vei, det spretter og gror i hagen.
Mandeltrærne blomstrer og det er et nydelig skue.
7. mars
Alle er spent på de nye tumormarkørverdiene, og i dag lå
brevet fra laboratoriet i postkassen. ACE (CEA som de kaller det
utabøgdes) skal være under 3 og min er nå på 148,7. CA-15.3 bør holde seg
under 40 og mine 432 ligger et godt stykke unna den verdien. Kvakkers.
Hva nå? Har cellegiften ikke noen virkning?
9. mars
Kvalmebølgene kom litt etter midnatt, etterfulgt av noen saftige
boah, boooaaah; et håndgripelig resultat av gårsdagens cellegift.
Omtrent kl 05:00 begynte den forbaskede föringspumpa å hyle og gav seg
ikke uansett hvilke knapper jeg trykte på. Til slutt måtte jeg ringe
sykepleierne som kom med sturm und drang og fikk slått av ugreia. Jeg
fikk noen timers søvn før jeg måtte dra til Clinique Montréal og
cellegift nr. 2. Bortsett fra at det kom ingen ambulanse og hentet meg.
Så måtte jeg ringe ambulanseselskapet og neida, ingen avtale var notert
med Madame Langeland i dag. Krise! De sendte heldigvis en bil i hyrten
og styrten, jeg ble bare ca 40 minutter forsinket. Men sur - det var
jeg. Cellegiften var langdryg og jeg var nesten helt alene på avdelingen
denne gang. Dette har med andre vært det engelskmennene kaller "a bad
hair day", og jeg er glad den er over.
16.mars
[skrevet av Britt]
Kirsti er på sykehuset...
Hun hilser til alle og takker for de mange hilsener hun har fått,
og hun sender en stor takk for alle bursdags-hilsenene...
Om noen av leserne har en melding til Kirsti, så kan dere sende en e-post.
Hilsenen vil bir skrevt ut slik at Kirsti kan lese den mens hun er på sykehuset...
Hun er svært syk nå ... veldig trøtt og sliten...
18.mars
[skrevet av Britt]
En god dag;
Kirsti er bedre i dag. Hun har fått i seg litt ernæring og var ved godt mot.
Hun har to typer bakterier som hun nå blir behandlet for.
Den ene er relatert til kateter - hun er jo ganske "oppstukket" fra fingrene og opp til albuen etter en lang rekke nåler...
Så det blir full pakke med antibiotika tilpasset disse bakteriene. Hun har blitt fortalt at dette tar 10 dager til, og innen da må hun være på sykehuset.
Hun føler hun blir rent bortskjemdt - alle er svært snille mot henne - hun kan bare trykke på en knapp så kommer noen for å "oppvarte" henne...
Hun får smertestillende og har ikke vondt.
Hun ble glad for alle meldingene; En stor takk til alle!
19.mars
[skrevet av Britt]
Ingen god dag i dag;
Kirsti ble veldig syk i går kveld. Bakteriene hun får antibiotika for, flyter fritt i blodbanene - vi håper antibiotikaen vinner...
I dag blir kateteret fjernet - og de vil også legge inn en slange i halsen for å kunne gi ernæring.
- det er veldig viktig at Kirsti får ernæring nå...
Det har kommet inn veldig mange meldinger til Kirsti.
Her er hva som skjer med disse;
Jeg printer dem ut (på papir, inklusive alle fotoer i farger), og legger dem i en konvolutt.
Alle får en tilbakemelding om at meldingen er printet ut.
Konvolutten sender jeg til sykehuset.
Kirsti får alle meldingene, og er veldig glad for dette.
Hun beklager at hun ikke kan svare alle akkurat nå - hun har sort samvittighet for at hun ikke klarer dette nå....
En stor takk overbringes alle!
20.mars
[skrevet av Britt]
En (relativt) bedre dag i dag;
Kateteret som Kirsti hadde i armhulen har blitt fjernet, og et nytt har blitt satt inn i halsåre.
Via denne får hun både næring og antibiotika.
Hun var adskillig bedre enn i går.
Hun har mottatt mange meldinger som har blitt printet ut til henne, og sender en stor takk til alle...
| 
Ingen god dag i dag.
Det ble satt nytt kateter for drypp på andre siden. Nå får Kirsti hva hun selv kaller for "høyoktan" næring.
Hun blir tatt godt vare på, men får ikke gjordt annet enn se TV, lese og sove...
