Vi flytter til Frankrike

Del 3

1. januar 2004

Madame burde visst bedre. Champagne er et risikabelt nytelsesmiddel... Den første dagen i 2004 ble således en smule preget av nyttårsaftens utsvevelser.

2. januar

Nils har behandlet treverket på kjøkkenet for små dyr. Prosedyren er: fjerne alt som er skadet av trebukk og borebiller, så påføre stoffet som skal ta kverken på småkrekene. Etter "fjerningen så kjøkkenet ut som ... nok om det.
Nils sin behandling gjorde at et betydelig antall flater i 2. etage ble belagt med trefliser og et tykt lag med fint trevstøv som madame måtte fjerne etterpå. Vi damene er ofte aktiv på slutten av prosessen. Støvsugeren tryglet om nye poser hele tiden og tilslutt var det ikke flere poser igjen. Ved neste kjøp blir det en "aspirateur" uten pose!

Og vi har vært på besøk hos "the Painters", et koselig engelsk ektepar som bor noen steinkast fra oss. Godt å snakke et språk jeg forstår.

6. januar 2004

Det er kaldt og jeg sitter med nesa i Kleenexen og er på hoster'n, nyser'n og snufser'n. Forkjøla igjen! I dag da jeg stod opp var det 0,0 grader, Nils og jeg dro til Carcassonne for å ta ut utstyr til badene, jeg satt der og prøvde å snufse på en diskret måte, men renner det så renner det (!), det var kaldt, fransken satt langt inne, jeg følte meg: 1) som en idiot og 2) skrekkelig elendig og savnet plutselig varmen i norske hus og bygninger, savnet språket, savnet det trygge, Rema, trygdekontoret, Prinsen kino, Team trafikk, Mariekjeks, Solo og mor. Nå trenger jeg noen oppmuntrende ord altså.

Vi har hatt befaring av rørleggeren som skal flytte en radiator samt etterse sentralfyren, det betyr at sentralfyren må stoppes og tømmes (brrrrrrrrr). Han snakker rasende fort og med en litt særegen dialekt. Han vet jo at vi er utlendinger, men istedet for å senke farten når han snakker så øker han volumet (!) Han tror visst at dersom han snakker høyt nok så vil vi forstå.

Solnedgang 7. januar. Jeg mister pusten, det er så nydelig.

8. januar

Nesten minusgrader da vi stod opp og det er rim på markene. I følge statistikken er januar den kaldeste måneden, men det finnes de som skremmer oss med at "nei det er februar som er kaldest, og mars - for ikke å snakke om mars!"

Nils har lagt opp ny telefonledning og og målt opp et bad. Hvordan plassere nye baderomsmøbler og må vi flytte toalettet? Jeg er glad over å være gift med en usedvanlig dyktig og praktisk mann. Mitt beskjedne bidrag er at jeg bærer meterstokken i håndveska når vi er på Mr. Bricolage (den franske varianten av Obs bygg).

Og endelig blir det kanskje en løsning på kloakkproblemet. Sannsynligvis har en av naboene ringt ifm en lekkasje, for i dag kom det folk fra "SADE" og begynte å hakke opp asfalten. Joda, ganske riktig, lekkasje var det og gjett hvor den havnet! De har altså pumpet og spylt og forhåpentligvis kommer de tilbake i morgen og tetter røret.

11. januar

Vi har hatt et, unnskyld uttrykket, "helvetes vær" i de siste dagene, pøsregn akkompagnert av sterk vind, men det har vært ganske mildt.  Nils har "reparatørblikket"; det betyr: hvordan tette vinduene enda bedre. Men i dag er det betraktelig bedre, ca. 15 grader og lettskyet.

I går kveld var vi med på "Galette des rois" (galette=kake, rois=konger), en sammenkomst kommunen har for å feire det nye året, jeg tror det har noe med de hellige tre konger å gjøre, i utgangspunktet var det en religiøs affære.

I dag er det slik at man spiser kake  og drikker sprudlevann og snakker med de man kjenner og de man ikke kjenner. I en av kakene er det en liten ting, og den som får den blir kåret til konge/dronning. Den som vinner velger så sin konge/dronning.

Det er viktig å ta del i aktivitetene i Mazerolles, ellers blir man fort stemplet som usosial og høy på pæra.

12. januar

Madou - min nye franske kunstnervenn - har tatt seg bryet med å prøve å lære meg fransk. Vi møtes hver uke og snakker bare fransk. Første time: madame Langeland viste seg ikke fra sin beste side. Madou er tålmodig og hjelpsom. Hun sier, du må tenke, drømme og snakke fransk! Oui Madou! J'y arrive!

13. januar

En fantastisk dag! Vi har hatt nesten 20 grader og sol. Nils har jobbet med badet i 3 etg. og jeg har hakket løs fliser med hammer og skrujern på badet i 2. etg. Det går fint det, bare man innbiller seg at det er nøtta til noen man virkelig misliker man hakker på.

På balkongen kl. 14:20.

14. januar

I dag er det mildt og vått. Vi har jobbet med hvert vårt bad. Nils jobber hardt med metallskinner og skeive vinkler i badehjørnet. Jeg har det enklere, jeg bare river ned og det er riktig morsomt. Det som ikke er riktig så morsomt er å rydde/vaske etterpå.

Madame Bricoleuse

17. januar

Nils har byttet ut bjelker i taket i kjelleren, ikke skjønner jeg hvordan han klarte det, men det viser seg stadig vekk at han greier det aller meste. Vi har vært på middag til naboene - Jose og Caroline Mancheno. Vi fikk en varm velkomst av en usedvanlig selskapssyk Labrador, etterhvert fikk vi også selskap av ungene, Chloé og Louis. Manchenos er veldig hyggelige, de passet på huset mens vi bodde i Trondheim og har i det hele tatt vært veldig hjelpsomme. Det ble en trivelig aften med masse god mat og vi ruslet hjem til oss selv rundt kl 23.

18. januar

I dag har vi "vintervær" med regn og vind. Litt hagl var det også på morgenkvisten, og jeg arme røyker er snart tom for Camel. Det er en ganske aggressiv antirøykekampanje i Frankrike for tiden og jeg vurderer seriøst å bytte ut Camel med Nicorette. Jeg må ærlig innrømme at disse kampanjene virker på meg.

27. januar

Fransk vinter, her i Aude er den relativt våt for tiden, de melder om mye snø lenger nord i nyhetene, skoler er stengt, trailere utenfor veien og forfrosne elever på skoletur. Nils og jeg har holdt på med diverse aktiviteter innendørs i det siste, såsom lakking av gulv, maling av tak osv.

1. februar

16 grader og vi har sittet ute på balkongen og kost oss i solveggen. Dette er altså også en del av den fransk vinteren. Etter mye dårlig vær var det aldeles nydelig å nyte solstrålene. Helt fenomentalt.

Nils har snekret garderobeskap på "the master bedroom", vi har fått klær på plass og har ryddet både her og der. Vi har lakkert gulvet og pusset og malt taket. Det ble ... helt mega.

Madou og Madame Langeland på tur

2. februar

Vi har spist lunsj på balkongen i dag og Madou og jeg har hatt fransktimen ute. Været er helt fantastisk. Nils har vært hos arkitekten med nye idéer og sånn var det med den dagen.

4. februar

Krise! Nils fant ut at kjøkkeninnredningen var 10 cm for lang og vi styrtet avgårde til Mr. Bergé som er ansvarlig for kjøkkenløsningen. Arkitekten hadde gjort en kjempetabbe når det gjalt å måle opp kjøkkenet. Nils er således i gang med å finne ut hva vi skal gjøre.

6. februar

Nils og jeg har jobbet hardt i dag. Han med riving og heving av kjøkkenåpningen (det gikk et ribbein!), jeg med maling av soverommet. Det har vært særdeles behagelige temperaturer i Frankrike i det siste. Her i Aude har vi hatt en utrolig fuktig og kald tåke som har ligget over landskapet på formiddagen. Den har forsvunnet i løpet av dagen men har gjort morgenen ganske bister.

10. februar

Når man plutselig får telefon om at mor er innlagt på sykehus er det plutselig ikke like morsomt å bo utenlands. Med ett ble det fryktelig langt til Norge.

11. februar

Vi har hatt fine dager her i Mazerolles, sol og god temperatur. Vi holder på å forberede den store massakren, i morgen kommer "Le Macon" (mureren) og skal rive ut restene av kjøkkenet og badet. Nils elsker å rive så han har til dels kommet dem i forkjøpet, dvs. revet ned mesteparten kjøkkeninnredningen. Vi har forberedt campinglivet som kommer til å vare iallefall 2 uker.

Nils i rivehumør

Her var det en gang et kjøkken....

Jeg har vært på markedet i Bram og handlet planter sammen med Madou og Jean. Mine første stemorsblomster har funnet et hjem på balkongen og ved inngangen.

Jean og Madou, markedsdag i Bram

Meg og potta

13. februar

Og nå er det full ståhei med sanering av kjøkken og bad. Vi har to karer i huset som fjerner absolutt alt på kjøkkenet og badet, fliser, betong, kjøkkenbenk, baderomsutstyr. Vi har emigrert til stua som nå må tjene som spisestue, kjøkken, atelier, oppbevaring. Oppvasken tas på badet i 3. etg. Vel var det litt camping før, men nå er det virkelig campingliv i Le Chateau.

Her var det en gang et bad....

20 februar

Dagene er fulle av støv! I den siste uka har vi hatt "les macons" her, murerne, og de har satt sitt preg på huset. Hele gulvet på badet og kjøkkenet er fjernet og de har lagt nytt fundament før de legger fliser. Nils og jeg tok en "liten" tur til Carcassonne her om dagen, og da vi kom tilbake var hele 2.etg. dekket av et 1 mm lag med fint støv på gulv, møbler, ALT!

Jeg har sluttet å fortvile, det er som det er. Nils har kjøpt ny støvsuger til meg og tout va bien.

De setter sitt preg på hagen

Han liker ikke å bli tatt bilde av, men lot seg overtale

De har jobbet hardt og godt murerne, derfor kjøpte jeg musserende til dem til helgen! De ble ganske overrasket og litt glad også.

23. februar

Den franske vinteren går sin gang. Været er ganske deprimerende, grått, surt og ganske kaldt (iallefall etter fransk standard).  Mine stakkars stemorsblomster prøver som best de kan å holde stand. Hvorfor har stemorsblomstene mine fått hvite flekker spør jeg Madou. Det er vinden sier Madou. Og det er faktisk riktig, kald og sur vind gjør at mine stakkars små får hvite flekker.

Det er mandag, og ingen arbeidsfolk viste seg i dag. Så kjøkkenet er fremdeles et hull i veggen og badet slik som bildet over.

26. februar

Det er kaldt! Og kaldere blir det i dagene som kommer. Frem til mandag 1. mars er det meldt kuldegrader og snø.

Frankrike er opptatt av vin. Franskmenn drikker mindre vin enn før, noe som delvis forklares med betydelig strengere kontroll med alkohol og bilkjøring, forbud mot alkoholreklame og økt konkurranse fra andre land. Vinbøndene er naturligvis bekymret for nedgangen er relativt betydelig. I 1960 drakk franskmenn gjennomsnittlig 100 l vin i i året. Nå drikker de 58 l. Det er to kampanjer som står steilt mot hverandre, vinindustrien på den ene siden og kampanjen for å bekjempe alkoholisme og dødstallene på veiene på den andre.

Vinteren er karnevalstid i Frankrike. I Limoux, som ligger noen mil sørøst for oss, varer karnevalet i 3 mnd, det begynner i januar og avsluttes i mars og skal markere overgangen fra vinter til vår. Karnevalet holdes for å feire møllerne som dro til området mellom Frankrike og Aragon for å bytte korn. Etterpå dro de til Limoux for å feire.

Gutta boys med hammer og sag er tilbake. De fjerner vegger og setter opp falsk tak. Vi håper desperat at rørleggeren har tid til å komme. Ellers blir det intet nytt kjøkken neste uke.

Nils har funnet ut hva han ønsker seg til jul. Løfteanordning for gipsplater...

27. februar

Frankrike er paralysert av snø! Det er kjempeproblemer på veiene, men ungene fryder seg.

Vi har vært beæret med tilstedeværelsen av elektrikeren, snekkeren, mureren og rørleggeren i dag. Full rulle. Rørleggeren var forbanna for at snekkeren hadde satt opp plater der han skulle legge rør og elektrikeren gikk i veien for mureren. Så stort sett kan man jo si at det gikk knakende bra.

Nils går rundt og passer på hele tiden, han gjør i realiteten den jobben arkitekten er betalt for å gjøre. Han sjekker og kontrollmåler og finner alternative løsninger på uforutsette problemer. Hadde det ikke vært for min eminente mann ville vi fått mer enn èn ubehagelig overraskelse i renoveringsprosessen.

Til tross for at vi ikke har kjøkken og vann i 2 etg. insisterte vi på å lage ordentlig middag fredag aften. Så vi kostet gulvet, dro vekk litt av plastovertrekket på møblene, laget mat og tente på kandelaberen.

V-v-v-v-armt er det ikke. Noen ganske få plussgrader, snø og en isende kald stiv kuling fra nord.  Ikke helt slik jeg så for meg slutten av februar i det sydlige Frankrike.

2. mars

Det er så kaldt! Vinden fra nord går gjennom marg og bein og selv om solen skinner hjelper det ikke stort på temperaturen. taket på kjøkkenet er ferdig og i morgen skal de legge fliser på gulvet. Forhåpentligvis begynner de installasjon av kjøkkenet på torsdag. Jeg er så spent. Skittentøykurven bærer preg av at vi ikke har hatt vaskemaskin på 3 uker. Den ligner en pyramide etterhvert.

3. mars

Første dagen vi har kunnet sitte ute på en lang stund. Nils har fikset en midlertidig løsning for vaskemaskina. Nå også rørlegger! Madame har vannet plantene.

4. mars

I går kveld marsjerte Mr. Bergè (kjøkkenprodusenten) inn med to karer på slep, han som skal installere kjøkkenet og en ny elektriker. Det viser seg at elektrikeren vi hadde har fått store personlige problemer, så det er ikke rart at vi ikke har sett ham på en stund. Den nye elektrikeren kan naturligvis ikke starte før mandag. Og hvem vet når vi ser rørleggeren igjen. Varmtvannstanken skal flyttes ned i kjelleren og før det skjer blir ingenting gjort på badet, verken fliser eller røropplegg. Madame begynner å merke at tålmodigheten blir strukket litt langt.

7. mars

I dag har vi vært og besøkt "hunden vår". Familien Sundby som bor i nærheten av oss, og som driver med oppdrett av Collier vil gi oss en hund som skal omplasseres. Hun heter "Gentille" (snill, vennlig) og er en utrolig søt hund, kjærlig og vakker. Hun er 2 år og 2 måneder og jeg falt pladask. Neste helg kommer hun på besøk og dersom det går bra, har vi henne her hos oss i løpet av noen uker.

Nils, Roy og Hege Sundbye i "La Pene"

9. mars

Dagen har vært nydelig. 13-14 grader og Madou og jeg har vært i Malvies på en utstilling.

12. mars

Alt som fortelles om franske håndverkere er helt sant. Nils og jeg har nå vært uten kjøkken, bad og vaskemaskin i 4 uker og 1 dag. Og de ble ikke ferdig denne uken heller.  Mureren venter på rørleggeren som venter på elektrikeren som venter på snekkeren som venter på mureren som venter på.... osv. Noen dager dukker det opp en hel armada av folk som alle prøver å gjøre sitt samtidig. Andre dager får vi ikke besøk av noen og vi aner ikke når de kommer igjen.

Hagen full av biler og huset fullt av "artisans". Nils og jeg er fordrevet.

Nils ble fryktelig oppgitt over arbeidet til "Roger" - en litt hjelpeløs "snekker" fra Belgia, som skulle installere kjøkkenet. Han er en typisk "bricoleur" altså av type hobbysnekker og han gjorde en del forunderlige ting. Roger brukte nesten en uke  på monteringen og måtte etterpå pent komme tilbake og gjøre om igjen ting som var helt på trynet, for Monsieur Langeland sa klart i fra at dette fant han seg ikke i. Kjøkkenleverandøren sendte elektrikeren til å overvåke arbeidet til Roger....

Her i Syd-Frankrike er de sanne mestre til å komme med unnskyldninger, de er så kreative at det er ikke sant. De har gjort det til en kunst. Vi begynner å merke en smule frustrasjon over at ting går så tregt og at arbeidet er så uoversiktlig. Mange kokker og mye søl!

15. mars

Mye dreier seg selvsagt om den fryktelig tragedien i Madrid. Her i Mazerolles hadde borgermesteren en seremoni utenfor "La Mairie" med 3 minutters stillhet. Franskmenn føler stor medfølelse med sine spanske naboer. Vi har fått en gal verden.

22. mars

Den franske våren er til å leve med. Vi har hatt over 20 grader i det siste og alt spretter og gror. Men, det går opp og ned, i dag er det 10 grader, stiv kuling og regn.

Vi har hatt et svare liv her i det siste. Forrige torsdag kom det en hel skare med håndverkere, to rørleggere, en elektriker og mureren + Mr. Ayachi, forhåpentligvis snekker.

Det første Monsieur Ayachi gjorde var å beskylde alle for å ha stjålet verktøyet hans. Etter to timer med verktøyproblematikk, som selvfølgelig var hans egen feil, gikk han rundt og fortalte alle hvordan de skulle gjøre ting. Vi har en stille og beskjeden murer her som gjør en utmerket jobb. Da Madame hørte Mr. Ayachi pepre løs sine teorier på ham kokte det i Madames mage. Min favorittmurer jobber effektivt, omsorgsfullt og nøyaktig og dersom Mr. Ayachi prøver seg en gang til kommer Madame til å eksplodere.

Elektrikeren er en selskapssyk type, han liker å jobbe i samme rom som noen andre, og selvfølgelig gå i veien for andre. Han har vært her i 1 og en halv uke og har ikke gjort ferdig en eneste kontakt. Da Madame ba han gjøre ferdig badet, hvor han må jobbe alene, ble han forferdelig sur og dro hjem.

Torsdag ettermiddag. Rørleggeren satte opp dusjkabinettet men hadde ikke tid til å sette på dørene. Og kunne selvfølgelig ikke komme igjen fredag. God helg! Nils ble så frustrert at han sporenstriks tapet opp et plasttelt i dusjhjørnet for dusj skulle vi ha! Min kjære mann - hva kan jeg si - uten ham ville det blitt stusslig her.

Mandag. Rørleggeren kom tilbake for å montere ferdig dusjkabinettet. Men, noen hadde tatt med seg boksen med skruer og sånn var det med den saken. Om han kunne montere oppvaskkummen og avløpet på kjøkkenet? Vi har funnet ut at man kan ikke kommandere rørleggere. De gjør som de vil og så drar de hjem.

Nils fant ut i løpet av helgen at det har vært vannlekkasje på badet under varmtvannstanken. Fram med spett og bøtte for å fjerne all dævelskapen som vannet har gjort. Ikke rart at kjelleren har vært fuktig.

Og Madame har blitt medlem av "L'association Art et Culture" i Fanjeaux, et lokal kunstforening. Dvs. jeg vet sannelig ikke om det blir noe av. Franskmenn elsker å diskutere og det kommer absolutt ingenting ut av møtene i foreningen, bortsett fra at en eller annen stormer ut i raseri. Fremgangen er naturlig nok noe begrenset, men det er usedvanlig morsomt å være tilskuer.

1. april

Lenge siden sist. Kjøkkenet er nesten klart til bruk. Vi mangler bare strøm. Elektrikeren er veldig koselig men ikke særlig rask.

Vårt nye familiemedlem er ankommet. Gentille kom til oss mandag og vi stortrives sammen. Hun er utrolig snill, og selv om huset ofte står på ende, tar hun det med stor ro. Hun hilser pent på alle som flyr ut og inn og så legger hun seg ned og slumrer.

Snekkeren har gjort ferdig isolasjon og plater i taket på badet i 3 etg. Hovedbadet er fremdeles en ruin. Og Madame er lei av å vaske til ingen nytte.

Nils, Madou og Annie som driver Chateau Laborde

Vi inviterte vår gode venn Madou på tur til Albi og Cordes sur Ciel. Først var vi på Toulouse-Lautrec museéet i Albi, etterpå hos våre venner på Chateau Laborde og til slutt sightseeing i Cordes. Annie og Michel på Chateau Laborde driver hotell/chambres de hôtes og et opphold hos dem anbefales. Kjempefine rom, konferanselokaler, et utmerket kjøkken, gourmetaftener, svømmebasseng og praktfulle omgivelser.

Madou og Nils på sightseeing i Cordes sur Ciel som ligger like ved Chateau Laborde

5. april

Vi skulle få elektrisitet på kjøkkenet fredag. Og det fikk vi. Bare så dumt at elektriker nr. 4 hadde klart å ødelegge induksjonsovnen slik at vi måtte bruke kokeplata i helga også. Nils er ikke blid og han dro innom kjøkkenleverandøren og sa klart i fra om hvor misfornøyd han er.

Gentille har funnet seg til rette hos oss. Hver morgen går vi på tur og det er bra for Madame også for kiloene har sakte men sikkert lagt seg på karosseriet. Hun er utrolig kjapp i hodet og forstår ganske fort  hvordan ting foregår. Madame Langeland er nok ikke helt stø i hundedressur, i flere dager har hun forsøkt å få Gentille til å sitte når Madame sier "sitt", men Gentille tror sitt betyr pølse. Hun får nemlig en liten pølsebit når hun er lydig og flink, men det er altså noe med rekkefølgen her som ikke helt stemmer. Hun fatter ikke at hun må sette seg ned før hun får pølsa.

Vi har hatt vidunderlig vær de siste dagene, over 20 grader og sol.

15. april

Vi har hatt besøk av gode venner fra Trondheim i en utrolig kald og sur påske. Vind, regn og lave temperaturer har gjort at ermeløse T-skjorter har blitt liggende i kofferten for stakkars familien Furunes. Det ble mest god mat og god vin vi konsentrerte oss om. Og fyring på peisen.

Ivar hadde med ryper fra de trønderske fjelle

Lunsj med Madous spesielle asparges. Ragnhild, Nils, Madou og Ivar

Våren har kommet med tulipaner og

Iris

Vi har hatt fri fra håndverkere i to uker og har altså sluppet å vaske hver dag. Vi har deilige temperatur og strålende sol.

Gentille og moi koser oss i solen

22. april

Elektriker nr. 2 kom på inspeksjon og konstaterte at elektriker nr. 4 ikke hadde gjort noen verdens ting i de dagene han har vært her. Bortsett fra at kontakten for vaskemaskina + en kontakt på kjøkkenet har sluttet å virke. Vi vet ikke helt hvordan han fikk det til. Mr Ayachi har jobbet hardt med å sette opp plater på badene, men kan ikke fortsette før elektrikeren og rørleggeren har gjort sitt. De kan ikke komme før i neste uke. I beste fall.

Det viste seg etterhvert at induksjonsovnen virket allikevel, elektrikerne visste ikke at man faktisk må sette noe på platene for at den skal virke.

I går hadde vi noen og tyve grader og fikk endelig kjøpt bord til terrassen. En aldeles nydelig solfylt dag hvor vi var ute mesteparten av dagen. I dag er det tilbake til gråvær og pissregn. April er en lunefull måned, værmessig.

Og her på den franske landsbygda har vi fått ADSL. Helt utrolig å gå fra 26 kbs til 512! Vi kan faktisk gå inn på nettavisen uten å få magesår. Lucky us!

Vårt nye familiemedlem Gentille har fått hybel i garasjen. Etter flere morgener med en del lite delikate etterlatenskaper på gulvet fant vi ut at hunden kanskje like godt kunne være i garasjen med fri adgang til hagen. Det funket bra, ingen piping og etterlatenskapene havner på gresset.

25. april

Søndag og vi hadde lunsj for gode venner på terrassen under parasollen. En aldeles nydelig dag som stod i vennskapets tegn.

Nils, Madou, Jean, Julie og Margo

26. april

Elektriker nr. 5 og 6 har vært her i dag. De har byttet ut den defekte kjøkkenvifta. Da vi fortalte at sjefen deres har lovet at alt skal være ferdig denne uken kom det et laaaangt sukk. Vi er så oppgitt over "elektrikerne" at vi bare går.

30. april

Det regner og det regner. Den siste uken har vært ufattelig våt og det gjelder å finne en liten luke med oppholdsvær når vi må lufte hunden. Regnet gjør naturligvis at alt gror noe aldeles infernalsk. Vinrankene begynner å få grønne blad, tulipanene, irisen, syrinene og frukttrærne blomstrer. Vakkert.

Mr. Ayachi (fra Algerie) m/ medhjelper er på loftet og legger plater. Det er temmelig stor forskjell på ham og de franske håndverkerne som har vært her. De franske er veldig høflige og hjelpsomme men også tilbakeholdne, Mr. Ayachi kommer hver dag og skal ha vann, og noen dager slipper han opp for sigaretter og da kommer han til oss og spør.  Litt i frekkeste laget etter min smak. Han er temmelig sinna på amerikanerne og jødene og sier: "Mr. Bush will pay!" Vi holder oss klokelig unna politiske diskusjoner med Mr. Ayachi.

4. mai

På nettavisen leser vi at april har vært den varmeste i manns minne i Norge. Det samme kan vi ikke si her i Languedoc. Vi har hatt noen ufyselige dager med regn og vind og ingen bedring i sikte foreløpig. Fra omtrent midt i mai kom sommeren og da hadde den kommet for å bli.

Juni, juli august og september

Vi har hatt en aldeles nydelig sommer med sol og varme. Kanskje noen ganger litt for varmt for vårt norske referansepunkt. Vi har hatt håndverkerfri og det har vært godt å slippe irritasjon, frustrasjon og støv!

Utstillingen i Fanjeaux i august var en morsom opplevelse, bildene mine ble ikke så værst mottatt og jeg solgte 9 bilder totalt. Ikke nok til å skaffe oss pålegg på brødskiva hele neste år, men en interessant opplevelse.

Madou og jeg på utstillingen i Fanjeaux

10. oktober

Etter 4 uker i Norge (Nils 2 uker) kom jeg hjem den 16 september. Jeg forlot Trondheim i regnvær og 8 varmegrader og kom hjem til 25 grader og sol. Siden ble det bare enda varmere og vi har hatt noen utrolig fine uker. Hunden var glad for å få gamlingene hjem, hun kom hjem til masse kos og oppmerksomhet.

Nils steker andebryst på kleberstein til middag på balkongen

Endelig hjemme!

Vinhøsten er i full gang, etter sigende blir den veldig bra, men vindbøndene har for mye druer!  De kan bare levere så og så mange hektoliter pr hektar og er det mer enn det så sier kooperativet, nix, det tar vi ikke imot. Synd for de som har strevd hardt på vinmarkene gjennom vinteren. Solsikkene er også høstet, jeg stusset litt over at de omtrent ble helt sorte før de ble kuttet, men slik skal det tydeligvis være.

Og noen etternølere står igjen på markene.

Nils og jeg har hatt besøk av et hyggelig norsk ektepar som har vært på husjakt her i Aude. Jeg stusset over navnet til monsieur, jeg husket det fra årene på Marintek, og minsanten, det var samme mannen, han husket ikke meg, men jeg husket ham godt. De bodde hos oss noen dager mens vi dro rundt og kikket på hus, og tilslutt fant de et nydelig herskapshus ikke så langt fra der vi bor som de nå er i ferd med å kjøpe.

Vi har en del som står igjen på husfronten, isolasjon og platelegging på loftet, atelieret skal få installert radiatorer, veggene skal behandles og vi skal legge flis på gulvet.

13. oktober 2004

Etter et forrykende tordenvær i går kveld da det kom 50 mm nedbør i løpet av noen timer kom dagen i dag med nydelig høstvær. Ca 20 grader og stråliende sol. Vinbøndene er ikke glad for regnet, druene er modne og har en tendens til å råtne hvis det kommer regn like før de skal høstes. Derfor står innhøstingsmaskinene i dag i påvente av at plantene skal tørke opp igjen.

Rørleggeren har begynt siste del av sin jobb og har i tillegg fått seg ny bil. En kanarigul Renault, lekker sak, betaler vi ham for mye?

15. oktober 2004

Engelske Sophie og jeg tar oss gjerne en liten tur hver uke, turer bestående av litt sightseeing og tilslutt den obligatoriske handlerunden på Super'n. I dag har vi vært i Mirepoix, en pittoresk by ca 30 min fra der vi bor. I helgen har de "fêtes des pommes", "eplefest". Byen er pyntet med skulpturer laget av epler! Jeg må si franskmennene tar festlighetene sine alvorlig for de bruker betydelig tid og krefter på pynting og forberedelser.

Sophie foran "epleportalen"

Moi sammen med kua og frosken som naturligvis er laget av epler

De aller fleste naboene er utrolig snille. Jeg møtte riktignok en real surpomp her en morgen på tur med Gentille, han skjelte meg ut fordi Gentille skvetta foran garasjen hans. Jeg fortalte nabodamen om opptrinnet, for jeg ble ganske lei meg. Hun smilte og sa at det forundret henne ikke det minste. Han er visstnok "herr surpomp" personlig, sønnen hennes har fått så ørene flagret hans også. "Derfor hilser jeg ikke på ham lenger", sier Madame C. Gentille og jeg holder oss klokelig unna huset  hans, for det er ikke så lett å få hunder til å forstå at de ikke skal pisse foran garasjer.

På turene med Gentille møter jeg ofte et eldre ektepar som har en stor og flott kjøkkenhage like utenfor landsbyen. Jeg gir dem selvfølgelig komplimenter for de flotte grønnsakene de har. Her om dagen ringte det på døren, og det var madamen som kom med en bærepose full av tomater. Og disse tomatene er smakstomater, det kan jeg forsikre.

Til venstre: normal tomat fra super'n; til høyre: tomat fra madame

20. oktober 2004

Jeg ser på Internett at temperaturen i Trondheim er 7 grader. I dag er det meldt 26 her i Mazerolles. Jeg noterer meg at det er høst, men det føles fremdeles som en god norsk sommer for meg.

Vi har vært til lunsj hos Jeremy og Steve, to hyggelige engelske karer som har kjøpt seg et "Domaine".  Dvs. de har 4 hektar med "vinyards", et hus som holder på å ramle ned, og store planer om utbygging og Chambre d'hôtes. De lager veldig god mat, har to sjarmerende hunder og er i det hele tatt en fornøylse å besøke.

Jeremy og Steve
Nei, dette er ikke huset deres, men en steinhytte fra gamle dager for de som jobbet på markene

31. oktober 2004

Det er høst, dvs. været er mer ustadig. I dag har det regnet og det har ikke akkurat vært sommertemperatur. Hva bedre enn å invitere gode venner til lunsj? Nils og jeg har hatt vår koselige franske  nabo Margo og min engelske venninne Suzanne til lunsj i dag.  Jeg har inntrykk av at søndagslunsjen er ukens viktigste måltid og vår lille seanse varte 5 timer! Vi prater om løst og fast og det hele er utrolig interessant og hyggelig. Mat er selvsagt viktig, men det sosiale er enda viktigere. Siden Madame Langeland er en utrolig dårlig kokk setter jeg pris på dette faktum. Suzanne driver forresten med "Gîtes", hun har to supre ferieleiligheter, svømmebasseng i hagen og områdets flotteste utsikt.

Suzanne

Margo

1. november

1. november er det fridag i Frankrike. Det er "La toussaint" alle-helgenersdag. Den 2. november er det "jour des morts" - de dødes dag. Da kjøper franskmenn bl.a.  krysantemum i potter som de setter på gravene, en skikk som er kommet i de senere år.

3. november

Det er høst. Det vil si - for meg er det som en middels norsk sommer. Det er ganske kjølig om morgenen, 7-8 grader, men i løpet av dagen kommer det opp i 16-17 grader. Det er praktfullt når Gentille og jeg går tur om morgenen. Lav sol, vinmarkene med høstfarger, og Pyrenéene med snø i det fjerne.

Jeg har i det siste forsøkt å klare meg på egen hånd, når det gjelder språket. I går var Gentille og jeg hos veterinæren, det gikk greit, Mr Cabot kommer fra Nord-Frankrike og snakker s-a-k-t-e  og  t-y-d-e-l-i-g  slik at jeg skal forstå, og det lykkes han med.

Neste steg var Mme Langelands første alene-besøk hos "le medecin", allmenpraktiserende lege i Belveze. Når man skal til lege i Frankrike bør man ha god tid. Her bestiller man ikke time på forhånd, man setter seg på venterommet og ... venter. På kontor nr. 1 var det et hav av pasienter foran meg og etter nesten en og en halv times venting skjønte jeg at med denne farten ville jeg ikke rekke hjem til lunsj, kanskje heller ikke til middag. Derfor gikk jeg til lege nr. 2 ( i den lille byen Belveze er det minst 3!). Der så venterommet noe bedre ut, men venting ble det naturligvis alikevel. Kanskje hadde jeg hatt litt for mye medgang hos veterinæren når det gjelder språket, for Madame Langeland syns hun klarte seg bra hos legen, men da hun i ettertid så på resepter og diverse fra allmenpraktiserende skjønte Madame at fransken ikke er helt patent.

Nils jobber ganske aktivt hos eiendomsmegleren. Han kikker på hus, jobber på kontoret, har visninger og det blir ofte ganske lange dager. "Bevare of timewasters" sier vår engelske nabo, det er nemlig en del mennesker som ikke egentlig er ute etter å kjøpe hus men elsker å bli kjørt rundt og se hvordan folk i Frankrike bor.

9. november 2004

Det ble plustelig høst. Det vil si regn, lavere temperaturer og vind. C'est l'époque. Vi har hatt besøk av broren til Nils, Torkel + en kompis. De har vært på ferie i Spania og tok en liten avstikker til Frankrike for å besøke oss. Litt synd at været ikke viste seg fra sin beste side, men hyggelig å få besøk fra Bergen.

Nils, moi, Helge og Torkel

11. november

Vi har grisevær og f-f-f-fem varmegrader. Det blåser og regner så til og med hunden nekter å gå ut. I dag er det helligdag i Frankrike, de minnes "la grande guerre", 1. verdenskrig. Her i Mazerolles er det markering ved "monument des morts", minnesmerket over de falne, med tale og aperitif.

Her i Frankrike kjøper folk stort sett vann på flaske. På nyhetene i går kunne de fortelle at vannet i springen har like god kvalitet som flaskevannet og vannkvaliteten blir også testet bedre og oftere. Her er det altså penger å spare!

20. november

Vi har nydelig høstvær. Rundt 14 grader og strålende sol, jeg raker løv og klipper rosebusker. Nils er opptatt med husmegling, dvs. kontorarbeid og visninger.

Gentille er "amoureuse" i nabohunden "Caramel". De elsker å leke og er veldig begeistret for hverandre. I dag gikk det litt over styr, Caramel bet litt vel hardt i øret til Gentille og dermed rant blodet - over min nyvaskede beige cordfløyelsbukse. Sånn er det å ha hund!

21. november

Lunsj ute i dag. Vi har hatt Madou på lunsjbesøk og sittet ute i solen i timesvis. Litt ulikt Norge i november kan man si.

Søndag er jaktdag i Frankrike. Da haler de med seg bikkjene og børsa og det knaller overalt. Best å passe på at de ikke knerter Gentille eller moi...

13. desember

Etter nesten 3 uker i et regntungt og grått Norge er det deilig å være tilbake i Mazerolles. Jeg kom tilbake til en praktfull dag med strålende sol og ca 15 grader. Helt mega å kunne sitte ute i solen uten vinterjakke på.

17. desember

Vi har hatt en fantastisk uke med rundt 14-15 grader og strålende sol. Vi har hatt besøk av Karin og Kjell fra Norge som har kjøpt seg et fantastisk flott hus i Bram. Denne uken overtok de huset og flyttelasset deres kom tirsdag. De kommer tilbake i januar og skal være i Frankrike i 4 måneder. De hadde med seg pinnekjøtt, kålrot (!), surkål og Akevitt og serverte oss en nydelig julemiddag en av kveldene de var her.

Et usedvanlig hyggelig besøk og vi gleder oss til de installerer seg i sitt nye hjem.

Karin, Nils og Kjell i Bram

I dag har været skiftet, nå er det mer "vinterlig" med vind og litt mer snerpete temperatur. Sammenlignet med Norge er det mer som høst da, strengt tatt.

Offisielt starter vinteren den 21. desember og varer til 20. mars.

19. desember

Regn og vind har gjort mye skade i Nord-Frankrike, biler har blitt smadret under trær og 6 mennesker har mistet livet. Her i Mazerolles har vi ikke opplevd det så dramatisk, selv om juledekorasjonen på inngangsdøren riktignok måtte  tjores fast. Vi går inn i en fase med kaldere vær. Når temperaturen kryper ned mot null og det som værre er, blir franskmennene bekymret, både for uteliggerne og glatte veier.

En del franskmenn drar til fjells i julen, snøen har lavet ned i Pyrenéene og det er fine forhold. Vi smiler litt av reportasjene på nyhetene, jeg tror mange har holdningen "går det så går det" der de står og spinner på sommerdekkene sine.

Gentille og kjæresten Caramel har begynt å dra på tur sammen. Flere ganger har jeg stusset over at hun er forsvunnet når jeg kommer ut i hagen og et par ganger har jeg måttet ut og se etter henne. I går kveld etter at det begynte å bli mørkt ble jeg virkelig bekymret, jeg så naturligvis for meg at hun hadde blitt overkjørt eller kidnappet osv, og begynte å lete. Plutselig ser jeg to elleville hunder komme løpende mot meg, det var ikke så lett å være sinna for de hadde tydeligvis hatt det alle tiders.

I dag dro Gentille og Caramel igjen på tur i full fart. Jeg dro litt oppgitt på skuldrene og gav opp etter en kort leterunde. Etter en god stund ringte det på døren og utenfor stod en nabo - med Gentille. Nå må Madame begynne å bli streng!

Men hvordan blir sinna på dette dyret

23. desember, lille juleaften

Lille juleaften i Mazerolles. Med 11 grader og grønt gress er det ikke så mye julestemning her kan man si. Men vi har pyntet til jul og kjøpt inn god mat og god vin. Det er to ting som er populær julemat for franskmenn, det ene er østers og det andre røykelaks. Røykelaksen er dyr, men god, faktisk mye bedre enn den jeg har fått i Norge.

Vi har spist julegrøt hos norske Hege og Roy Sundby som bor noen kilometer fra oss. Det var "årntli" julegrøt med to mandler og den som fikk mandel fikk premie! Vanessa og Phillip vant premiene og en av dem ble sporenstreks satt opp i vinduet.

Phillip og Vanessa foran julevinduet

Chantelle fant ingen mandel i grøten sin, men ingen sure miner for det

Hos famlien Sundby er gjestfriheten uten grenser og huset deres var nydelig pyntet til jul

Megan er en av familien Sundbys nydelige Collietisper. Siden moren til disse valpene ikke hadde melk til dem, stilte Megan velvillig opp. Hun har nettopp blitt mor selv og ser stort på det.

Nils og jeg har hatt lange diskusjoner om vi skal ha  én eller to hunder. Jeg vil gjerne ha to mens han syns én er mer enn nok.  Når jeg ser bildet under, skjønner jeg ikke at han kan si nei...

24. desember

Juleaften i Mazerolles, vår andre. I Frankrike går de til messe ved midnatt, så spiser de et godt måltid og så åpner de pakkene etterpå. Tror jeg. Vi tok det litt på sparket, først bar vi vatten og ved og siden vasket vi litt. På kvelden dro vi til en Aperitif hos engelske venner i La Force. Vår julemiddag bestod av røykelaks på toast, andeconfit, kokte poteter, grønner bønner og erter og mini gulerøtter.

28. desember

Vi har hatt hyggelige dager med besøk av Tores gamle venner og kolleger Britt og Jannik som bor i Mouans Sartoux nord for Cannes.

Siden været har vært kaldt og forblåst i de siste dagene, fikk vi ikke gjort noe særlig sightseeing, men koste oss med god mat og drikke innaskjærs.

Gentille kom godt overens med Britt og Jannik

31. desember 2004

Hva var det beste med året 2004? I Madame sine øyne er den saken soleklar: hunden. Hårvotten Gentille med sin uforbeholdne entusiasme og betingelsesløse kjærlighet.

Den fryktelige katastrofen i Asia preger nyhetene også her i Frankrike. Jeg kunne knapt tro bildene jeg så på nyhetene, det er helt ufattelig. Mazerolles er en fredelig liten flekk på verdenskartet, livet her synes langt fra all turbulensen vi har sett på denne planeten dette året. Det er vi takknemlig for.

Årets siste dag blir således ikke feiret på noen storslått måte av Nils og meg.