Vi flytter til Frankrike

1. januar 2005

Det ble ingen god start på det nye året. Pappa Ottem ble kjørt i ambulanse til sykehuset denne nyttårsnatten med nok en lungebetennelse. Jeg håper og ber om at det skal gå bra, men er dypt bekymret.

Første nyttårsdag ble forøvrig en nydelig dag, med 13-14 vamegrader og noe sol. Gentille og Madame gikk en lang tur, ikke minst for å roe nervene.

3. januar 2005

Det er naturligvis hyggelig å bli møtt av en overbegeistret Collietispe når man står  opp om morgenen, men i morges var jeg ikke riktig så entusiastisk. Min bedårende lille hårvott hadde kastet opp på gulvteppet og gjort fra seg på gulvet.

Men hvordan bli sinna på dette dyret?

Madame, som ikke nødvendigvis viser solstråletakter om morgenen, måtte til med vaskebøtte i en tidlig og kritisk fase. Og ble naturlig nok relativt grinete. Monsieur var ikke blid da han oppdaget de lite delikate pyramidene på gulvet han heller.

Vi antar at bikkja overspiste i går, hun rappet kjøttbeina til nabohunden Caramel, som gav dem fra seg i kjærlighetens navn, og fordi han fryktet snerrende Gentille. Hun er skruppelløs og ganske brutal når det gjelder mat. Det ble naturligvis altfor mye og det måtte vi rydde opp etter i dag.

6. januar 2005

For oss var 2004 blant annet støvets år. Madame kjemper fremdeles en håpløs kamp mot støvet, og som ikke det er nok - Gentille har begynt å røyte - igjen...

Og Madame Langeland har fått ny jobb: rengjøringsassistent! Nils skal selge et hus for en svensk professor som bor like ved oss. Han er en sjarmerende eldre mann med glimt i øyet. Kroppen skranter, men hodet er det ingenting i veien med, heller ikke sjarmen. Nå skal han flytte tilbake til Sverige på sine gamle dager.

Vel - den svenske professorens vaskehjelp hadde sviktet ham og Nils skulle ha visning. Professoren var urolig for at huset ikke var presentabelt nok og da var det intet annet å gjøre for Madame enn å dra dit med friskt mot og stål i blikket. Madame vasket huset og professoren var såre fornøyd. Madame tok til og med seg gardinene hans hjem til vask.

12. januar

Været. 2005 har velsignet oss med godvær helt siden 1. nyttårsdag, sol, mildt og lite vind. Man kan gå ut i bare strikkajakken og vi har sittet på balkongen og solt oss de siste dagene.

Nils har lagt nytt teppe i trappa! Jippi!! jeg har i månedsvis gått og uffet meg over det forferdelige teppet som var der fra før, en trist grå greie i full oppløsning, inneholdende murpuss, sement, maling, støv, leire mm. Men i dag har altså monsieur lagt nytt, helt og rent teppe. Jeg gleder meg over det som en unge og har møysommelig støvsugd bort hver en liten fnutt.

Solnedgang, 12. januar 2005

17. januar

Vi har  hatt en nydelig uke med deilig vær. Omstendighetene ellers har ikke vært like rosenrøde. 11 millioner franskmenn lider av gastroenteritt, og jeg er det norske innslaget. Og hunden fikk det samme. Forskjellen mellom oss er at jeg kommer meg til det dertil egnede stedet, men det gjør ikke hun. Altså ble det mer vasking på morgenkvisten og det som måtte vaskes bort var ikke lekkert - det kan jeg forsikre.

Søndag. Hunden forsvant. Etter 5 timer var jeg på randen av hysteri og kjørte rundt som en gal og lette. Da jeg kom hjem igjen lå naturligvis bikkja på trappa og logret som om ingenting hadde hendt.

24. januar

"Vinteren" er kommet her i Languedoc, dvs. en smule snø og sterk vind fra nord. I dag kom det en kraftig snøbyge mens bikkja og jeg var på tur, og vi kom hjem søkk våte. "Hold dere inne" og unngå forflytninger hvis dere kan" formaner værmannen/damen. Det gjelder naturligvis i særdeleshet i de departementene som har det kaldest. Jeg vil ikke tro at vi kommer til å snø inne akkurat, men det kom såpass med snø om kvelden at vi måtte kansellere middagsinvitasjonen hos noen venner.

Det er 60 år siden fangene i Auswich ble frigjort, og det markeres ganske grundig i mediene. Nyhetene preges ellers av været og diverse politiske streiker, franskmennene protesterer mot den nye pensjonsreformen.

25. januar

2,6 minusgrader og sterk vind da Gentille og jeg var på tur i morgentimene. De små kuldegradene kjentes ganske godt. Gentille snuste og slikket på snøkrystallene i gresset og ble veldig forundret da hun fant vannskåla si som en eneste stor isklump, "hvor var vannet blitt av?"

Vi har hatt formiddagsbesøk av Julie og Jean Paul, Jean Paul er murer og ble anbefalt av Julie, og han skal gi oss tilbud på å lage ny trapp samt å gjøre ferdig atelieret.

27. januar

Et ganske sjeldent syn her i Mazerolles, men det snør faktisk. Det er 3 minusgrader og sterk vind, noe som medfører at den reelle temperaturen blir nærmere minus 10.

I går stakk Gentille av igjen. Hun var borte en god stund og jeg fant henne ikke på trappa før kl 19:30. Tydeligvis hadde hun vært på jakt for forlabbene hennes var hadde blodflekker. Hun må ha hatt litt av et måltid, for det var ikke måte på hvor mye som skulle ut igjen i løpet av turen vår i dag. Jeg håper og ber om at det ikke var en av naboens perlehøner...

1. februar

Jeg har tilbrakt 4 dager på fransk sykehus. Min interne brystprotese sprakk (jeg ble forsikret om at den hadde livstidsgaranti), men jeg våknet altså en morgen med at brystkassen kjentes ut som om det lå en knøvlet pappbit innenfor huden. Jeg måtte fjerne den ødelagte protesen, altså mer kirurgi. Rekonstruksjon: HAH!

7. februar

Lørdag og søndag hadde vi to praktfulle dager med sol og vindstille, og vi fikk besøk av et særdeles hyggelig og interessant dansk ektepar denne helgen. Vi traff dem i 2002 da vi var på husjakt og i den forbindelse leide et hus i Montpezat de Quercy. Det ble ikke noe huskjøp i den gangen, men heldigvis har vi gjenopprettet kontakten med Brigitte og Peter som arbeider som eiendomsmeglere i Montpezat. Brigitte har drevet restaurant, hun har hatt butikk i Montauban, hun skulle til å starte et helsestudio i Montpezat men en trafikkulykke satte en stopper for det. Nå er hun altså eiendomsmegler. Peter har norske aner, ref. de Heibergske samlinger, og han har reist over store deler av verden som rådgiver. Det ble en avslappende og deilig helg, sammen med to som er en fornøyelse å ha i huset, og så har de den nydeligste kjærlighetshistorie å fortelle....

9. februar

Nydelig vær, sol og mildt. Slik det er i dag har man virkelig følelsen av å bo i sydligere strøk.

Hunden, huset og husbonden 9. feb. 2005, 14:00

Om likestilling.... I "le Chateau" er det Madame Langeland som gjør mesteparten av husarbeidet, hos oss delvis fordi Nils er den som har en "ordentlig jobb". Men også ellers i Frankrike er det slik, 80 % av alt husarbeid blir gjort av kvinner. Jentene er flinkere enn guttene på skolen, men velger oftere yrker med lavere status enn guttene og havner således lengre ned på den sosiale rangstigen. Kvinner har 20 % lavere lønn enn menn, og man finner bare 17 % kvinner i ledende stillinger, selv om kvinnene utgjør 45% av arbeidsstyrken. En kvinnelig sjef tjener 32930 Euro, mens en mannlig tjener 43140. Kvinners pensjon er 40 % lavere enn menns, og 83 % av de "fattige" pensjonistene er kvinner. Her står det ikke bra til nei.

Her i Frankrike er jeg altså Madame Langeland, et slags vedheng til Nils. Det er tydelig at det er mannen som er sjefen, det merkes i dagliglivet, og særlig på landsbygda som her hos oss.

Kveldsstund i Mazerolles. Nils ser på nyhetene og Gentille ligger pent ved stolen min.

10. februar

Madou og jeg har vært på kino. "Hvor mye forstod du", spurte Madou, "ca 47 prosent", svarte jeg. Nei, det franske språket er ikke lett. Men vi hadde en koselig ettermiddag med kino med etterfølgende kunstutstilling. Madou har for ørtende gang laget suppe til meg, hun drar på markedet og kjøper de friskeste grønnsakene hun kan finne og så lager hun suppe fordi det er bra for min mage. Suppe og eplekompott. I dag har hun også ringt sykehuset, på grunn av problemene jeg har hatt etter operasjonen. "Tu es ma seconde fille", sier Madou, (du er min andre datter), jeg er like gammel som hennes egen datter Taimana som bor på Tahiti.

Madou kaller meg "la grande" (den høye) eller "l'asperge" (aspargesen) og jeg kaller henne la petite (den lille) eller "loin du ciel" (langt fra himmelen). Vi er like forskjellige inni som utenpå og har det mye moro sammen.

11. februar

Nils har i sannhet en ganske allsidig jobb som megler. Han kommer hjem med ganske mange morsomme historier både om franskmenn og utlendinger. Som da han skulle ha visning på et virkelig flott hus - synet som møtte ham da de kom inn på kjøkkenet var en diger svart gris på ca 200 kg som lå og koste seg på en madrass. Det var kjæledyret til herskapet, og den kunne gå fritt i hele huset. Personlig foretrekker jeg bissevover.

13. februar

Jeg ble litt rørt av naboen vår Sylvie. Da hun så meg komme med ferdigpakket bag, på vei til sykehuset, trodde hun det var noe galt med foreldrene mine og at jeg var på vei til Norge. Da hun fikk høre at jeg hadde vært på sykehuset og at jeg strevde med magen sa hun, "jeg skal lage urteté til dem madame". Og i dag kom hun med et glass med hjemmelaget buljong og et glass med Timianté. "Drikk det kaldt", sier Sylvie, "det smaker fælt". På en måte er det selvfølgelig litt spesielt at alt vi gjør blir lagt merke til, men det ligger også en viss trygghet i det, og jeg ble utrolig rørt av Sylvies omsorg.

Den gode nabo Sylvie med datteren Lucie

Det er typisk fransk vinter i Languedoc, noen dager sol og pent, i neste omgang stiv kuling og regn. Vi har i dag siste variant. Vinden kan føles litt slitsom i blant, men ser man det positive i det kan man fastslå at her kommer vi aldri til å trenge tørketrommel.

14. februar

"Dere må ikke kaste brød", sier Madame Andrieu strengt. Og det gjør vi ikke heller. Gammelt brød samles i en plastpose som fordeles rundt til naboene, det går til husdyrene deres, diverse fjørfe, hunder, kaniner osv. Noen ganger får vi ferske egg tilbake - egg med skikkelig oransjegul plomme.

15. februar

Slik ser det ut i Mazerolles i dag, man kan jo få julestemning av mindre. Trøsten er at det har snødd i Afrika også.

16. februar

Det er snaut plussgrader og snøbygene og vinden hyler rundt hushjørnene. På samme tid i fjor hadde vi allerede hatt vår første lunsj ute... Men sånn er det altså, været kan vi gjøre lite med.  For ordens skyld kan nevnes at Trondheim har 1,2 grader mer enn oss i Mazerolles i dag.

17. februar

Vi har hatt veldig hyggelig besøk fra Bergen, de har overnattet hos oss og skal se på hus her i regionen. Jeg fikk tatt et bilde av dem før de dro avgårde i snøføyka, det var ikke shortsvær akkurat.

Nils, Kate, Runa, Frank og Åse

Det virker som om det verste som kan skje en fransk kvinne er å få rynker. Jeg har aldri sett så mye reklame for antirynkekrem som her. Det franske kvinneidealet er å være lett anorektisk tynn og ha små pupper. Og så er det vel heller ikke noe poeng å være veldig høy slik som meg.

17. februar 2005

Med klokka rundt bordet, vertinne Annemarie, franske Agathe, husets datter Judith, nederlandske Monique, vert Frederick, japansk/amerikanske Jean Noel og til slutt Nils.

Vi fikk en hyggelig middagsinvitasjon fra nederlandske Annemarie og Frederic Ros som vi har møtt ifm Nils' megling. Det ble en hyggelig aften med god mat og mange interessante samtaleemner siden vi var en variert forsamling. Jeg har aldri spist så mye dessert i hele mitt liv og det var ikke akkurat slankemat.

Annemarie og Frederick driver med utleie av ferieleiligheter og har en fantastisk eiendom i nærheten av Carcassonne, se http://www.letrabet.com/. Vi har anbefalt stedet deres til venner og kjente, og i år får de besøk av to familier fra Trondheim. Det er tydelig at Le Trabet er populært for de er allerede fullbooket for sommeren.

21. februar

Det er vinter. Altså med snø, minusgrader og vind. Jeg føler meg ikke videre elegant når jeg går ut med bikkja, tre lag med klær, vindbukse, allværsjakke, lue, votter og støvler. Gentille syns imidlertid livet i snøen er strålende, hun og kompisen Caramel bykser avgårde i ellevill fryd. Caramel elsker å gå tur sammen med oss. Naboene som eier ham slipper ham bare ut om morgenen og det er jo ikke noe morsomt. Derfor følger han sporet vårt og plutselig kjenner jeg snuten hans på votten. Jeg undrer på hvilken blanding Caramel består av, han har en merkelig fasong og beina hans er noen lange tynne pipestilker. Han er ikke nevneverdig lydig, men jeg har et hemmelig våpen, nemlig de berømte kjeksene i lomma. Når jeg roper på Caramel nå, kommer han som en rakett. Kjekstrikset feiler aldri.

Lady og landstryker'n på morgentur

Ikke lett å få med begge to..

Og Nils ser dystert på oljetanken og vurderer om vi trenger påfyll før våren setter inn. Februar har vært ufyselig kald, for øyeblikket har omtrent hele Frankrike snø.

23. februar

Det er fremdeles kaldt, men mindre vind og en god del sol. "Er det ikke glatt på veiene", spurte jeg brødbilmannen i morges. Neida, sa han, og jeg må jo ut og kjøre hvis dere skal få mat. Enkelt og greit.

25. februar

Strålende sol, men faktisk 5 minusgrader i morges. Solen står vesentlig høyere nå og midt på dagen går det opp til en 7-8 grader. Da jeg var på Supermarkedet i dag fant jeg denne sjarmerende pakken med røykelaks. Den var altfor dyr, men jeg kjøpte den likevel på grunn av innpakningen.

Jeg vet ikke hvem som har hatt ansvar for emballasjen, men jeg har altså aldri sett "Norge" blitt skrevet slik på fransk før.

Jeg tviler på om det finnes mange franskmenn som faktisk vet hvor "Le Nord Trondelag" er, men det var nå litt søtt da....

28. februar

Det har ikke vært så kaldt i Frankrike på 30 år. I morges var det minus 5.7 grader da Gentille og jeg la ut på tur. For vinbøndene er det faktisk bra  at det er så kaldt, fortalte naboen, det forsinker utviklingen av blad og knopper. Men jeg syns nok at vi nå har hatt nok vinterlig vær, og offisielt begynner våren om 3 uker!

Nils og jeg har vært på besøk hos et veldig hyggelig norsk ektepar som har et praktfullt hus nær Pyrenéene. Det er et landskap svært forskjellig fra her, huset deres ligger faktisk i 700 meters høyde. Vi fikk servert en nydelig lunsj og hadde selvfølgelig mye å prate om. I løpet av dette året har vi møtt utrolig mange hyggelig og interessante mennesker.

1. mars

Temperaturmåleren får stadig nye minimumsrekorder, i morges var det minus 7.3 da jeg stod opp klokken seks, det skyldtes naturligvis klarværet. Men synet som møtte meg da jeg så solen stå opp kompenserte for kulden, det var intet mindre enn praktfullt. Slik så det ut da Gentille og jeg spaserte etter lunsj:

Huset vårt ligger omtrent midt i bildet

4. mars

Det snør her i syd. Vi ser på nyhetene at i Nord-Frankrike er det virkelig ille, landsbyer blir isolert, skoler stenger, folk på byggeplassene blir permittert fordi det er for kaldt å jobbe ute. De som selger ved og olje gnir seg selvfølgelig i hendene, vår oljeleverandør tok med seg en fet liten sjekk her om dagen. Vi syns i grunnen at det er nok nå, denne kuldeperioden har jo vart i ukesvis. Madame Andrieu kryper sammen inni sjalet sitt når vi er ute og kjøper brød og når jeg kommenterer hvor kaldt det er sier hun: "jammen dere er jo vant til det dere!" Det er nok i og for seg riktig, men det var jo igrunnen noe av det vi ville flytte fra - ikke til.

Gentille og jeg gikk tidlig ut for å få med oss soloppgangen

10. mars

Det har blitt varmere, det var faktisk plussgrader og nydelig sol i morges da Gentille og jeg la ut på tur kl 7. Ettermiddagen har gitt oss 10-11 varmegrader og skyfri himmel. En lettelse etter iskalde februar. Gårdbrukerne har kjørt ut traktoren og vinstokkene klippes for harde livet.

Det offentlige i Frankrike streiker, skoleverket, SNCF, TVG, flyplasser, elektrisitetsverk, osv., de vil ha mer i lønn naturligvis.

Akkurat i disse dagene savner jeg Sunndalsøra og Norge. For nøyaktig 6 år siden satt jeg hos mor og far og forberedte begravelsen for min umistelige tvillingbror dagen før 40 års dagen vår. Jeg savner ham og jeg savner dem, noen ganger føles Frankrike for langt borte...

11. mars

46 år, jøje meg. Dagen startet kl 06:15 med den sedvanlige bøtta med kaffe + Camel, kl 07:12 kjørte Gentille og jeg til "Rau" for å gå tur med den ungarske vizlaen Giotto som for anledningen er alene hjemme. Giotto er ikke særlig smart, han tror søylene i oppholdsrommet er trær så han pisser inne selv om han har fri adgang til hagen. Han var fryktelig glad for å få selskap og bykset avgårde da han skjønte at det var tur på gang.

Happy birthday Kirsti baby (fritt etter McGuiness Flint)

08:15 kom brødbilen og i dag hadde jeg lagt inn spesialbestilling siden jeg har bursdag, un croissant... De er sinnsykt gode og det bør de naturligvis også være ettersom de for en stor del består av smør. Siden jeg av erfaring vet at jeg ikke kan forvente nevneverdig oppmerksomhet fra monsieur på dagen, har jeg på forhånd kjøpt en gave til meg selv; en ny kaffekopp i størrelse Xtra-Large. Et fint gult krus med giraff på som gjør at jeg ikke trenger å gå på kjøkkenet for påfyll. Det syns jeg jammen at jeg har fortjent. Ikke for det, av Nils fikk jeg etter langt og lenge et flott plastskilt hvor det stod "vokt dem for hunden". Hvem sa at romantikkens dager var talte.

Det har vært usedvanlig hyggelig å få SMS'er, mailer og kort fra venner, familie og X-kolleger. Så er jeg ikke glemt.

Nils er travelt opptatt av meglerjobben. Han har nå begynt å jobbe for Agence Hamilton som har hovedkontor i Carcassonne og avdelingskontor i Revel og Mirepoix. Han opplever mye i denne jobben, men den krever sin mann.

12. mars

En nyyydelig dag hvor vi etterhvert fikk 15 grader og sol fra skyfri himmel. Typisk en dag hvor man vasker bil, utenpå og inni.

13. mars

En dag like fin som den foregående, null vind, strålende sol og god temperatur. Nils har gitt meg i oppgave å klippe pasjonsblomsten og fikk hakaslepp da han kom hjem fra "househunting". Det var ikke stort igjen for å si det sånn. Men det åt på seg og det var ikke så lett å stoppe. Jeg har jo aldri hatt sans for den gyldne middelvei. Forhåpentligvis vil den komme seg igjen etter massakren.

14. mars

T-skjorte på terrassen, tur uten allværsjakke og votter, våren er endelig her. Etter iskalde og tørre februar er det faktisk tørke i enkelte regioner, og i 26 kommuner har de innført vannrasjonering. En del bønder kan få store problemer dersom ikke det blir regn snart.

16. mars

Slik er det hos oss om dagen. Vi har 22 grader, strålende solskinn og la vie est très très très belle.

Nils med et glass lokal Chardonnay i ettermiddagstimen

M a t. Alle jeg snakker med her i Frankrike elsker å lage mat. Er det noe jeg avskyr så er det akkurat det. Når jeg har mer enn 2 til lunsj eller middag får jeg nærmest nervesammenbrudd før jeg har startet. Men i følge Nils har jeg i løpet av månedene vi har bodd i Frankrike kommet meg, han har faktisk gått så langt som å si at "dette var jammen godt" og da går jeg naturligvis i bane rundt jorden. Jeg har lært to ting, man må ha gode råvarer og man må ha tålmodighet. Det siste er det største utfordringen. Det mest utrolige er at i enkelte øyeblikk syns jeg det er bittebittelittegrann morsomt, en litt skrekkblandet fryd kan man si. Jeg er ikke nevneverdig avansert, men kan lage et enkelt og noen ganger rimelig anstendig måltid. Vel, vel,  jeg er jo bare 46 år....

17. mars

Brødbilen er dagens viktigste evenement. Jeg spurte pent om jeg kunne ta et bilde, brødmannen påstod at han ikke tok seg pent nok ut akkurat i dag, men jeg fikk da lov til slutt. Stort sett er det meg, Madame Andrieu (til venstre) og Madame Capdepon som handler på denne stoppen, brødbilen stopper 3 steder i bittelille Mazerolles. De to damene snakker patois seg imellom, en slags lokal dialekt som jeg ikke skjønner et fnugg av.

Torsdag ettermiddag er franskkursdag. Vi er to på kurset for "viderekomne", irske Joan - en interessant dame med doktorgrad på kuer - og lille moi.

Det er ganske intenst når vi er bare to elever, som regel spiller vi ordspill, vi får et ord som vi skal beskrive slik at de andre gjetter hva det er, men får ikke bruke de ordene som er man naturlig ville bruke. Ellers har vi i hjemmelekse å skrive om et eller annet tema, i dag var min greie relasjoner mellom Norge og Frankrike fra vikingetiden og frem til i dag. Jeg betaler 7 Euro for 2 timer, en latterlig billig pris. Vi er altså 3 personer og 3 hunder, Gentille er med naturligvis, hun elsker det, for da kan hun rappe kjøttbeina til Claire og Angelos to hunder.

Fransklærer Claire, irske Joan og Claires bedre halvdel Angelo. I dag var det 22-23 grader og vi kunne sitte ute.

Været er fantastisk. I år har vi faktisk fått sommer i mars. Det er så varmt at Gentille peser når vi går på tur, ca 24-25 grader. Vi nyter det mens det varer, vi vet jo at vårværet kan være lunefullt.

Og vi har hatt besøk av Helle og Henrik som bor ved Pyrenéene og som skal selge huset sitt bl.a gjennom Nils. Ofte opplever vi at kjemien stemmer med de vi møter og vi ender opp med å omgås også sosialt. Vi fikk en kjempehyggelig aften med - som vanlig - mye å prate om.

19. mars

Henrik og Helle reiste på formiddagen og neste gjest ankom, vår x-nabo Toril fra Trondheim. Deilig vær, varmt og godt og sol fra en skyfri himmel. Mandeltrærne har begynt å blomstre og irisen og tulipanene er på full fart opp.

20. mars

Påsken 2005 er en fantastisk opplevelse. Vi har et vær som ikke er til å tro, rundt 24 grader og ikke en sky på himmelen. Stakkars Toril som har fått influensa, og må holde sengen. Vi har hatt Madou til lunsj og har kost oss under parasollen i hagen.

Her i Frankrike er ikke påsken sånn som i Norge, de har kun 1 fridag, dvs. 1. påskedag. Når det gjelder mat er egg også et innslag her, i form av omelett og jeg tror også at en del spiser påskelam.

Madou og meg på balkongen

26. mars

Vi har ikke hatt noen stor fornemmelse av påske dette året, været har vært opp og ned, fra varmt og strålende sol til overskyet og sur vind. I dag er det 18 grader og overskyet, helt-greit-vær på en måte. Toril reiste tilbake til Norge morges, det har vært deilig å ha henne her, vi har kost oss med god vin og god mat. Hun er en alle tiders kokk og har servert oss deilig middag. En ting er sikkert, denne damen er raus, snill, morsom, omtenksom, usevanlig flott og smart i hodet sitt. Med andre ord en fornøyelse å ha på besøk.

Madame Toril Strand på balkongen i Le Chateau, Mazerolles

Toril inviterte til middag på Grand Café i Limoux

28. mars

Sol, varmt og deeeeeiiiiilig!

29. mars

Endelig regn. Jeg trodde aldri jeg skulle komme til å si de ordene, men vi trenger sårt de dyrebare dråpene, det er utrolig tørt. Gentille snudde i døra da vi skulle på tur, nei, ellers tusen takk sa det blikket. Det finnes ikke bikkje som er mer redd for vann enn henne.

30. mars

Vi har typisk ustadig vårvær, vannrett regn et øyeblikk, og sol og varmt det neste. I dag har vi tatt bilde av Jean Paul, en hyggelig kar som driver med vinproduksjon. Han jobber sent og tidlig, det er mer som en livsstil det de driver med. Gentille og jeg treffer ham ofte når vi er ute og går tur, og av og til slår vi an en prat. Han syns nok at jeg er litt merkelig som driver og tar bilder hele tiden, men stiller opp. "Skal jeg ta av meg brillene", spør han? "Ja", sier jeg.

Jean Paul vet det meste om hva som foregår. Han vet at belgierne som har huset på haugen skal selge selv før det er kommet på markedet, han vet at naboen vår skal flytte, han vet at vi har funnet oss godt til rette i Mazerolles.

Jeg tror faktisk at brødbilen er den store distributøren av "nyheter" her vi bor. Sjåføren kommuniserer jo med alle og overhører all småprat mellom brødkjøperne.

18. april

Etter litt over 2 uker på Sunndalsöra er jeg nå tilbake i Mazerolles. Jeg registrerer at været der oppe i nord faktisk er bedre enn her hos oss i sør. I Sunndalsveien 61 satt vi og koste oss ute på verandaen i solen, da jeg kom tilbake til Frankrike var det surt, vått og småkjølig. Vårværet er lunefult og naboene klager.

Gentille har vært i kennel i litt over 2 uker. Vi fant gjennom bekjente frem til "chenil La Bedouce" som blir drevet av et engelsk ektepar. Liz og Paul Noble er noen utrolig sympatiske mennesker som behandler sine firbente meget pent.

Gentille må ha ligget og sovet da vi kom for å hente henne, for hun skjønte ikke helt hva som foregikk med det samme. Men da det endelig gikk opp for henne at "mor og far" var kommet tilbake ble hun helt fra seg av glede. I uken som har gått har hun fulgt meg som en skygge hvor jeg enn jeg har beveget meg, det virker som om hun er engstelig for at jeg skal reise fra henne igjen. Det er tydelig at vi nærmer oss løpetiden igjen for hannhundene har begynt å bli mer enn middels interessert i hekken til Gentille.

22. april

Det er nydelig her på denne tiden av året, alt grønnes og det blomstrer overalt. Selv om været er ustabilt fikk jeg (Nils jobbet) en deilig ettermiddag sammen med Jeremy og Steve (som har giftet seg!) hos Chris og Sophie. Vi koste oss i hagen med rundt 20 grader og sol.

Del 1

25. april

Været er bare helt mega og i norsk forstand er det sommer. Vi har 23-24 grader og strålende sol.

Bildene skulle vel tale for seg selv

I dag kom Monsieur Andrieu med 12 nylagte egg fra hønene sine som takk for at vi har gitt ham brødet vi har til overs. Så kom Madame Capdepon med avleggere som jeg kunne plante i hagen. De er utrolig snille naboene våre.

27. april

Plutselig kommer sommeren her i Sør-Frankrike, vi har ikke vår sånn som i Norge. For noen dager siden ble det plutselig utrolig fin temperatur (23-24 grader) og solen skinte fra en skyfri himmel. Så er det bare å ta fram shorts og T-skjorte og nyte den deilige dagen og ikke minst, de deilige lyse og behagelige kveldene.

Gentille har løpetid og det første som møter meg når jeg kommer ut om morgenen er handhunder som venter på at mademoiselle skal vise seg og de kan få seg et nummer.  Morgenturene våre er således litt av en batalje. Gentille er helt utstyrlig (ikke ulikt amorøse damer på to bein) og hannhundene desperate, vi har en 3-4 stykker i hælene. Og mens jeg banner og sparker og hiver småstein etter de firbente førsteelskerne, kan jeg tenke meg at naboene ler seg fillete.

Men man jo kan jo forstå mademoiselle Gentilles oppførsel når en bare er amorøs hver 7-8 måned og det kun varer 3 uker om gangen. Man kan bli stressa av mindre.

28. april

Temperaturen bare stiger og stiger, 27-28 varmegrader i dag og det ble for varmt å sitte på balkongen utover ettermiddagen.

Det fineste jeg vet er når valmuene begynner å blomstre, de er kommet nå og Irisen er på sitt fineste. Det franske navnet på den ville, røde valmuen er "Coquelicot" [kokliko], de skulle bare visst hva det betyr på norsk.

Jeg hører på fransk radio av og til, mest på de kommersielle kanalene hvor det er mest musikk, bittelittegrann nyheter og masse reklame. De spiller musikk fra 80-tallet og frem til i dag. Morsomst er det når de skal annonsere Aha, siden de ikke uttaler h blir det et sprettent lite a-a(!). Av norske artister har jeg bare hørt Aha og Lene Marlin på de franske kanalene.

Lunsj hos Karin og Kjell. Karin og Madou er goddemt

1. mai

1. mai blir markert i Frankrike naturligvis. De går i tog og krever tiltak mot arbeidsledigheten, de reduserte servicetilbudene og krever at lønna og kjøpekraften må gå opp.

Vi så et ganske interessant program på fransk TV denne dagen, om franskmenn og andre utlendinger som kjøper seg fritidsbolig i Croatia. Enkelt var det riktignok ikke da enkelte boliger har opp til 30 eiere. Altså er det 29 kjøpere som må gå rettens vei for å få tilbake pengene fra de 29 fiktive eierne.

Det er også en del franskmenn som flytter geskjeften sin til Belgia av skattemessige årsaker. De tar med sine gode idéer dit snarere enn å "baska seg trøyt" oppstrøms i Frankrike.
Det er også en del "hvermanser" som melder flytting for å unngå skatt, men som i virkeligheten bor i Frankrike. Men de blir fort avslørt, skattemyndighetene sjekker telefon- og strømregninger, samt bankkorttransaksjoner og vips så sitter den stakkars fiktive utflyttede hvermansen i klemma. Dessuten er de ikke glad for pensjonsreformen.

3. mai

Stakkars Gentille, hun forstår ikke hvorfor hun må ha strupehalsbånd og hvorfor hun ikke får være med ut når jeg jobber i hagen. Vi har en liten strikkahund i nabolaget som trofast ligger ved porten og venter på oss om morgenen. Han henger på oss som et dårlig rykte og det hjelper ikke hvor mye småstein jeg pælmer etter ham. Og den som tror at han ikke får det til fordi han er så liten tar grundig feil, for min lille mademoiselle legger seg ned slik at han kan nå opp. Når vi møter noen vi kjenner kan vi ikke stoppe for da er sirkuset i gang.

Vi har belgiske naboer som har denne lille koseklumpen på over 80 kg

Vi har hatt våre koselige nederlandske venner på kaffebesøk. Fredrik er av og til med Nils og ser på hus, denne gangen kom de alle sammen.

Familien Ros, Annemarie, Frederik, barnebarn Beren og  datter Judith

6. mai

Vi har et ustabilt vårvær, naboene hutrer litt når vi står og venter på tur ved brødbilen. Gentille har fått seg en meget trofast kjæreste, han ligger tålmodig og venter ved porten hver morgen. Her en dag måtte eieren komme å hente ham og siden tror jeg de har forsøkt å binde ham fast. Men idiotene bruker vanlig tau, og han har selvsagt så sterke drifter for tiden at han gnager over tauet og er atter på plass utenfor porten vår.

9. mai

Vi har supre dager! Temperaturen er deilig, naturen "magnifique" og "la vie est belle!"

Så annerledes livet har blitt. Det er som om livet mitt har bremset og jeg kan høre meg selv tenke. Jeg gikk tur med Gentille og Caramel i kveld, luften var myk og mild, det er grønt og det blomstrer i overflod. Slike kvelder er hundene så lykkelige, og jeg merker hvordan jeg oppfatter naturen på en helt annen måte enn før, det minner meg om da jeg vokste opp, man gleder seg over lukt og lyd og alt man ser omkring seg. Vi er omgitt av et nydelig landskap og snille lyder, hunder, unger, traktorer og naboene som utveksler siste nyheter. Nærmere paradis tror jeg ikke jeg kommer altså.

To ting preger nyhetene, det ene er markeringen av slutten på 2. verdenskrig og det andre er valget på en felles grunnlov i EU. Når det gjelder 2. verdenskrig hadde vi en markering her i Mazerolles. Når det gjelder EU's grunnlov er det ikke gitt hva utfallet vil bli.

10. mai

Gentille og jeg har vært hos dyrlegen. Jeg ville vite om de kunne fortelle meg om løpetiden er over, men det kunne de selvsagt ikke men sa at man må regne med ihvertfall 3 uker. Derfor blir det nok en uke med restriksjoner. Vi har bestemt dato for operasjon (sterilisering). Jeg diskuterte det med "Madame Veterinaire" og hun mener at sterilisering er bra for hunden hvis vi ikke har tenkt å ha valper. For det første minsker det stresset som løpetiden representerer hver 6. måned, for det andre reduserer det risikoen for livmorbetennelse og for det tredje reduseres risikoen for kreftsvulster. Ulempen er at Gentille kan bli fet fordi stoffskiftet går ned. Det vil si at vi må være forsiktig med maten og gå mye tur. Et bra regime for begge tror jeg.

11. mai

Nils har ingen enkel jobb som megler. Her om dagen hadde han to svenske damer som kunder. For det første kom de to timer for sent, for det andre skulle de ha et hus med 7 (!) soverom til 150000 Euro. Sjansen for å finne noen sånt til den prisen er omtrent like sannsynlig som at hurtigruta legger til på Tynset.

13. mai

Neida, vi sitter ikke og drikker vin hele dagen. Men det er fristende å ta med dette  bildet fra balkongen til Madou, hun inviterte til aperitif her en aften. Hun har besøk av Max fra New Caledonia, de har kjent hverandre i 30 år og jeg mistenker dem for å ha vært kjærester en gang for Madou stråler som en 60 vatts lyspære. Utrolig nok har de altså møttes igjen etter alle disse årene.

Max er en kunnskapsrik og interessant mann, han snakker perfekt fransk og engelsk; han har til og med norske ord i vokabularet sitt og kan vesentlig mer om vårt hjemland enn vi om hans.

Fra venstre: Madou, Diana, Nils, Julie, Judith, Jean, Max og bakhodet på Tony

Madou og Max i Mazerolles

14. mai

Situasjonsbilde kl 21:04.

Det er ingen tvil om at folk prater litt i en liten landsby som vår. Høydepunktet er Margos (naboen vår)  lille historie. Hun har nettopp solgt huset sitt og det vet naturligvis folk i landsbyen. Men det som var en stor overraskelse for Margo var at i følge ryktene skulle hun visstnok donere alle pengene hun fikk for huset til Tsunami ofrene i Asia. Hvor denne historien kommer fra, se det vet vi ikke, men den var til stor forlystelse både for oss og Margo.

15. mai

Det er pinse. Siden vi har hatt et nydelig vær har folk vært ute i dag, det har vært stor  aktivitet og jeg tror folk rundt her har vært på besøk hos hverandre for praten har gått livlig i alle hager. I fjor bestemte franske myndigheter at 2. pinsedag skal være arbeidsdag, og det er den også for noen. Andre syns dette er en usedvanlig dårlig idé og nekter! Man skal ikke prøve å ta fra franskmenn privilegier, da blir de grinete.

17. mai

Vi har besøk av mor og far Langeland, datter Hege med sin Ketil. Vi har hatt en fin uke med bra vær, god mat og avslapping.

Vi feiret 17. mai her i Frankrike. Våre hyggelige naboer i Bram, Karin og Kjell, inviterte til 17. mai lunsj. Vi var til sammen 16 nordmenn, både fastboende og tilreisende, huset var nydelig pyntet med norske flagg, blomster og annen pynt i norske farger, maten var en blanding av fransk og norsk, rømmegrøt (m/ rosiner), fenalår, laks, eggerøre, potetsalat, fransk paté, gåselever, salat, franske oster osv, osv. Det ble en særdeles hyggelig ettermiddag hos et vertskap som virkelig kan å få folk til å trives. Vi sang og vi pratet og vi spiste til vi nærmest trillet ut i bilene.

Karin og Kjell foran residensen i Bram

Hva er vel 17 mai uten unger. Her er  Philip, Vanessa og Chantelle Sundbye.
Det ble både pølse og is denne dagen.

21. mai

Her er vi på besøk hos Suzanne Pride og "gîten" som yngstemann Helge m/ familie skal leie i sommer

Alle Langelandene er usedvanlig interessert i gamle ting og vi måtte naturligvis innom brukthandelen
Asbjørn, Ragna, Nils, Ketil (Westeren) og Hege

Hege tar seg av børstejobben

22. mai

Situasjonsbilde 07:20:

Caramel, Gentille og moi på morgentur
Kirkegården til venstre, valmuene til høyre

Svigers og Hege og Ketil  har reist og huset ble veldig stille. Nils og jeg er tilbake til vår sedvanlige rutine. Nils har bursdag i dag og jeg kan ikke skilte med verken gourmetmiddag eller gave.