Dagbok fra Languedoc, Sør-Frankrike - og kreft på fransk, juli 2006

1. juli 2006

Fotballkamp - allez les bleus - og jeg så den ikke. Vi var invitert til grilling hos Karin og Kjell, deilig laks denne gang, Nils og Kjell så kampene mellom England/Portugal og Frankrike/Brasil, Karin og jeg satt og dyppet pedalene i bassenget i den fløyelsmyke kvelden, vi hadde så mye å prate om at kampene fikk gå uten oss. Jeg ville ikke klart å se Frankrike uansett, jeg var altfor nervøs. Jeg skjønte at de hadde vunnet da jeg hørte et brøl fra nabohuset, biler som tutet, jyplinger på moped med flagg som suste gjennom den lille byen Bram. For en lykke - seier - og neida, Zidane var ikke for gammel han, han kom tilbake og viste seg som den fenomenale spilleren han er.

Om de vinner VM - det gjenstår å se, det vi har sett i det siste er uansett storartet.

2. juli

Store deler av Frankrike feiret fotballseieren over Brasil utover natten, i større byer var det satt opp storskjermer og folk fulgte kampen sammen, på place Capitole i Toulouse var det 15000 tilskuere. Til og med den beryktede tekno-festivalen i Vannes (Bretagne) tok tekno-fri for å se kampen og de sang Marseillaisen. Seiersgleden var grenseløs og ellevill, folk sang og danset i gatene. Det er morsomt å se franskmennene slik, når de slipper seg løs, "noe slikt får franskmenn til å oppføre seg litt annerledes", sa TV-kommentatoren, og det er sant, de hopper ut i fontener, skråler og synger, går med dustete parykker og hodepryd med klappende hender og har med seg haner som heter Balthazar på kamp.

Klokken 18:30 var det fremdeles 37 grader, årets første hetebølge er i gang. Sammen med Aromasinens hetetokter blir varmen for meg nokså arbeidssom. Jeg merker at siste års hendinger har satt sine spor, man er spent foran hver blodprøve, hver nye scan, skuldrene opp i ørene, holder pusten, puster ut, holder pusten, puster ut, til slutt kommer trettheten og resignasjonen sigende. Neuropatien i armer og føtter er i perioder ille, heldigvis kan jeg gå med sandaler når venstre stortånegl gjør uutholdelig vondt.

Og skurtreskerne går dag og natt, kornet er klart til høsting, det gjelder å forte seg før regnet kommer.

4. juli

Time hos Dr. Voïcan (radiologen) på hospitalet. Viste bilder og konklusjon fra siste scan, han var ikke særlig bekymret hverken for skjoldbruskkjertelen eller micro-nodulene på lungene. Derimot ble han mer interessert da jeg fortalte at jeg hadde oppdaget noen ertestore kuler på høyre brystvegg. Jeg hadde igrunnen ikke tenkt å si det til noen, tenkte at det er sikkert ikke noe, men jeg nevnte det i forbifarten. Dr. Voïcan ble lutter øre og sa, "disse må fjernes straks". Han bestilte time hos kirurgen på Clinique Montréal, Dr. Pasteur, samme uke.
Intet stort inngrep, alt vil foregå poliklinisk vil jeg tro, og skulle det være noe muffens vil påfølgende stråleterapi ta seg av den saken.

5. juli

Det var morsomt å lese Andreas Viestad's artikkel "Alle gryteretters mor - de heldigste av gjestene mine får boksemat til middag - Cassoulet". For Nils og jeg bor midt i Cassoulet-land. Noen sommermat er det riktignok ikke, den passer best til en forblåst og kald vinterkveld - det er kraftig kost, men en god Cassoulet er himmelsk. Min kjære tvillingbror spiste "Cassoulet Royale" på Le Cathar i Carcassonne i 1998. Det var den natten han - som han sa - "kjørte seng hele natta".

6. juli

Frankrike eksploderte i glede i går kveld. 500000 mennesker var samlet på Champs-Elysées, det var ikke riktig så ellevilt her i Mazerolles, men ungene løp rundt i gatene og blåste i fløyter etterpå.

En bedrift i Alsace som produserer franske flagg opplevde etter kampen mot Brasil at produksjonen ble tidoblet! Og nå er etterspørselen enda mer febril. 13-nyhetene på TF1 bestod nesten kun av fotball dagen derpå, 35 minutter med "foot" og 5 minutter med andre nyheter. .

Det er ingen "vi er uovervinnelige"-holdninger her hos oss. Naboene er veldig glad og stolt for at Frankrike er i finalen, men tar ikke VM-seieren for gitt. Nabo Sylvie likte dårlig at det har vært opptøyer og herværk i de større byene, nei det vil de ikke være bekjent av. Dessverre er det elementer som benytter anledningen til å lage bråk og ødelegge.

Zidane er naturligvis helten her i Frankrike men hvorfor må han alltid være så alvorlig? Han må smile mer! Smilet til Thierry Henry er bare helt til å smelte av, og ikke minst den franske treneren som noen ganger har steinansikt, men når han sprekker opp i et smil eller hopper opp og ned i ellevill glede etter en seier, da er han til å spise opp. Og så er han nå ganske pen da.

Jeg hadde en lang prat med nabo Sylvie i ettermiddag. Hun er en av dem jeg liker aller best her i Mazerolles, hun er generøs, varm (på sin franske måte) og inkluderende. Jeg blir bare mer og mer glad i dette landet og menneskene her. Vi har bodd i Mazerolles i snart 3 år. Det tar litt tid å bli "husvarm", men jeg opplever at vi nå har blitt akseptert som en del av landsbyen.

7. juli

Nils og jeg på utflukt. Vi dro til Pyrenées Orientales, Nils skulle ta inn en eiendom ca. 25 minutter fra Perpignan som et hyggelig Belgisk ektepar skulle selge. Huset er totalrenovert med utsøkt smak og en helt uvanlig kreativitet, det var detaljer som fikk meg til å sperre opp øynene, huset var lyst, smakfullt og med en fantastisk romfølelse, eierne har virkelig lagt sin sjel i arbeidet. Der var svømmebasseng, stor tomt og en utsikt som kunne ta pusten fra noen og enhver. Naturen i regionen er noe for seg selv, de har omgivelser nokså forskjellig fra "le Razes" men i mine øyne spennende og vakker. Det var - kort sagt et ganske unikt sted med kort avstand til Pyrenéene, kysten og Spania.

Prakteiendom i nærheten nær Perpignan og Barcelona

En helt spesiell eiendom

Vi var jo der i megler-øyemed men vi endte opp med å spise lunsj hos dem og fant at vi hadde masse å snakke om. Det var en "snill stund" som min kjære tante Inga pleide å si. Det aller beste med livet er når man plutselig finner nye mennesker, mennesker som på et øyeblikk inviterer til en kontakt utenom det vanlige.

8. juli

Jeg forlot heimen kl 08:45, til time hos kirurgen på Clinique Montréal. Han så på "nodulene" mine og var enig med Dr. Voïcan at de måtte fjernes uten at han kunne si hva de var. Det kan være arrvev etter siste inngrep. Jeg klaget min nød over at jeg stadig går opp i vekt og er slapp og trøtt, han ville ta en blodprøve for å skjekke at skjoldbruskkjertelen fungerer som den skal. Strålebehandling mot nakken kan påvirke skjoldbruskkjertelen for den blir faktisk også bestrålt. Dersom den er ok betyr det at jeg spiser for mye og trimmer for lite, kort og godt. Fjerningen av kulene gjøres under lokalbedøvelse den 20. juli, dagen da Nils drar til Norge.

9. juli

Finalen over og de blå ...de tapte. Jeg kan ikke med hånden på hjertet si at Italia ikke fortjente å vinne men det ble liksom så rart alt sammen. Det var ikke en lyd å høre i landsbyen etter kampen. Franskmennene var skuffet, men tok det egentlig ganske pent. Jeg gråt en bitteliten skvett og forbannet Zidane som pådro seg rødt kort ved å oppføre seg som en erkeidiot. Det er ikke første gang det renner over for ham, men hvorfor måtte han avslutte karrieren sin slik?

10. juli

Det mediene og folk flest var opptatt av dagen etter World Cup finalen var oppførselen til Zidane. Alle spurte seg om hva som egentlig skjedde, og de fleste var enig i at en slik oppførsel er utilgivelig i tillegg til at det var slik en trist sorti.
Laget kom tilbake til Paris i dag og dro direkte til lunch hos Chirac. TV hadde direktesending, presidenten holdt tale til det franske laget og henvendte seg også direkte til Zidane med en uforbeholden hyllest til en stor spiller. Og slik vil han nok bli husket, når denne episoden kommer litt på avstand. Og moi, jeg skulle gjerne visst hva spagettispiseren sa til vårt franske ikon.

Ellers har vi hetebølge igjen med 38 varmegrader.

12. juli

Det er ikke noe galt med skjoldbruskkjertelen min, "de har kommet inn i overgangsalderen Madame Langeland", sa Dr. Pasteur, "det er derfor de har disse symptomene". Sophie lånte meg en bok om denne festlige tilstanden, og der er alt beskrevet, hetetokter, vektøkning, hårtap, uønsket hårvekst, humørsvigninger, nattsvette, forstoppelse, søvnløshet, muskel- og leddsmerter mm. Gled dere jenter; det kommer nemlig dager da magen går foran oss inn i rommet og i følge boken er det INGENTING vi kan gjøre med det.

Moi og Sophie

Mor og jeg har et helt egenartet forhold. Jeg satt med telefonen i hånda, hadde akkurat slått nummeret til Sunndalsøra da den ringte, "e det du mor?". Hvor mange ganger vi har gjort dette vet jeg ikke, men det er mange. Det er som vi har en slags antenne som alltid er tunet inn på hverandre, slik har det vært bestandig.

14. juli

Det er Frankrikes nasjonaldag og Tour de France går gjennom vår region. Derfor holder vi oss innaskjærs, forflytning når det er sykkelløp + 35 grader er ikke lurt, det har vi erfart før, man kan fort bli stående bom fast i solsteiken. Hadde det vært opp til meg skulle det vært VM i fortball hvert år, men jeg klarer ikke å mobilisere entusiasme for Tour de France, jeg syns sykkel er møkk kjedelig.

Jeg har ikke sett Madou og Pierre på lenge men i dag dro jeg til La Force for de skal være dere noen dager. De lever som nomader i sommer, Pierre har leid ut huset sitt til turister slik at de kan finansiere en reise i vinter. Pierre er en meget dyktig skulptør, jeg er utrolig begeistret for den han lager mens Madou har sluttet å male for hun påstår at Pierre ikke liker maleriene hennes. For ordens skyld; han sier ikke at han ikke liker dem men at han ikke forstår dem.

16. juli

Jeg har hatt en en del fastlåste meninger om enkelte ting, som i etterkant har vist seg å være feil.
Jeg kan aldri lære å kjøre motorsykkel for eksempel. Feil; jeg tok sertifikat i klasse A selv om det nok var det dyreste sertifikatet i Norges historie. Alfred Bråten, Sunndalsøra Norvège klarte med kløkt, uendelig tålmodighet og sjarm å føre meg frem til sertifikatet - tro meg - han hadde ingen enkel jobb. OG jeg var eier av en Moto Guzzi SP 1000 i 3 år. Men det var en annen tid og et annet etternavn.
Jeg klarer aldri å lære Fransk. Feil; jeg forstår og snakker (om enn ikke særlig godt) Fransk.
Jeg kommer aldri til å klare å male med pensel. Feil; det blir noe jævla smøreri men jeg har det morsomt. Tenk Litjmor - jeg lager skrekkelige smørerier...

17. juli

PET scan. Fastende. Ambulansen kom og hentet meg kl 10:30 og vi kjørte de 9 milene til Clinique Pasteur i Toulouse. Etter at formalitetene var i orden ble jeg plassert i en hvilestol i en liten boks på ca 4 kvm hvor de satte et intravenøst drypp med en sukkerholdig radioaktiv væske og jeg fikk beskjed om å sitte muse stille. Og der satt jeg i nesten 2 timer. Etterpå kom det en temmelig brutal sykepleier (en mann) som røsket ut kanylen og jeg ble plassert på en utrolig ukomfortabel benk under selve scanneren. En myndig kvinnestemme kommanderte meg til å ligge dørgende stille i 30 minutter. Da det var omlag 10 minutter igjen trodde jeg at ryggen min skulle gå rett av og jeg var fristet til å bare sette i et vræl og drite i resten. Men jeg holdt ut. Før jeg vaklet ut av klinikken stakk sykepleieren til meg en boks med pære/banan-dessert, hun skjønte nok at blodsukkeret mitt var på bunn. Alt jeg kunne tenke på var nikotin men etter 2/3 sigarett holdt jeg på å dåne, det var nærmere 40 grader i Toulouse og jeg burde visst bedre. I ambulansen hjem satt jeg stort sett og småslumret. Jeg tror aldri det har vært deiligere å komme hjem.

19. juli

Når hetebølgene kommer så kommer det også tordenvær. I ettermiddag var det lyn, torden, bomber og granater over hodene våre og et regnvær som virkelig monnet. Jeg liker det dårlig og satt litt forskremt i en krok i kjelleren. Nils måtte søke tilflukt her i heimen sammen med sine islandske kunder midt i turbulensen.

Her kommer nok et bilde av prinsen Henrik sammen med mor Hege og far Ketil i Trondheim. Nils drar nå til Norge mens jeg holder fortet her i la belle France. Jeg håper å komme meg til Norge senere i høst, vi får se hva "les docteurs" sier. Håper jeg ikke blir mørkredd mens han er borte, huset er stort men det er jo forsåvidt jeg også.

Ketil, Henrik og Hege

Hege og Henrik

21. juli

Det er tredje gang jeg legger meg på operasjonsbordet til Dr. Pasteur og også denne gang ble det en langdryg affære, ikke selve inngrepet, men ventingen. Jeg kom til Clinique Montréal kl 17:00, gjorde unna det formelle, fikk en seng og fikk på meg den lekre kjortelen, marineblå denne gang. Og der ble jeg liggende. Etter to timers venting spurte jeg sykepleieren om jeg kanskje skulle komme tilbake en annen gang, stakkar, hun syntes det var litt ekkelt hun også, men vi var litt engstelige for at kirurgen skulle bli sur dersom jeg stakk av.
Men plutselig kom portøren og trillet meg ned til operasjonsstuen. Inngrepet tok maks 20 minutter, Dr. Pasteur viste meg "nodulene", riktig nusselige var de, men det vil ta ca 14 dager å få dem analysert. Jeg fikk også resultatene av PET-scan, det viste seg at det var metastasene til skjelettet som kom fram på bildene, skuldrene, ryggraden og hofteleddene så vidt jeg kunne se. Det er vel i og for seg det minst dramatiske, det ville vært mye verre om det hadde vært kreftaktivitet i innvollene. Jeg var hjemme igjen kl 20:30, Nils var reist og huset var v-e-e-ldig stille. Jeg kikket litt på TV og ruslet til sengs ved midnatt.

Varmen er kvelende. Her i huset blir alt av skodder og vinduer stengt fra ca 11:30 og termometeret kryper utover ettermiddagen sakte men sikkert opp mot 40 grader. Etter hetebølgen i 2003 er myndighetene veldig på alerten, de er naturligvis mest opptatt av svake grupper; barn, syke og eldre. Både leger, ordførere og frivillige drar rundt til eldre og syke for å forsikre seg om at de får i seg nok væske. Varmen har allerede krevd sine første offere, så langt har det vært eldre med hjerte-kar problemer. Det har også vært fokusert på arbeidsgiveres ansvar når det gjelder de ansatte under slike hetebølger. Det er bedrifter som streiker pga av mangel på klimaanlegg.

Det er naturligvis deilig med sol og sommer men jeg må innrømme at varmen kan være slitsom. Heldigvis er dette huset med sine tykke murer og store rom ganske svalt, bare man er påpasselig med å stenge varmen ute.

25. juli

Jeg tror jeg BRÅNER det er så varmt at jeg blir helt desperat - det er over 40 grader. Nils er i Norge, jeg satt sånn passe sløv foran TV'en og plutselig kom kanalen "Arte" med et program om norske oljeplattformer; Norne og Frigg, og jeg ble så sentimental at det var helt kriminelt. I tillegg sendte Lars søskenbarn meg ferske bilder fra Skardalen der familien er samlet for tiden. Det gjorde ikke akkurat saken bedre. Ingen som kjenner noen med privatfly vel?

26. juli

Jeg har hatt besøk fra Trondheim i dag. X-kollega Lasse Lønseth med Madame Turi og datter Mari har spist lunsj hos meg, morsomt å se dem igjen, vi hadde mye å prate om og tiden gikk fort. De har feriert litt lenger øst i 14 dager. Lasse og jeg har vært kollegaer i mange år og han hjallp meg masse mens jeg jobbet i Trondheim. Turi er vinekspert og Mari spiller fotball og kan sjarmere enhver i senk.

Turi, Mari og Lasse '

27. juli

I dag, mitt månedlige besøk hos fastlegen Dr. Dubrocq for å få nye resepter. Han får kopi av korrespondansen mellom de forskjellige sykehusene og han viser dem til meg dersom jeg spør. Det er ofte en vesensforskjell mellom det legene sier til Madame og det de kommuniserer til hverandre. Når det gjelder nodulene på brystveggen sa Dr. Pasteur til meg "det kan være arrvev", javel tenkte jeg, det er sikkert arrvev. I korrespondansen mellom ham og Dr Voïcan var ordlyden: svært mistenkelig funn av 3 noduler på høyre brystvegg, dette kan være årsaken til de forhøyede tumormarkørene. Nuvel, det gjelder å lære seg kodespråket.

Dette er min siste dag som gressenke. Vel har jeg hatt husmorferie men jeg ser frem til at Nils kommer tilbake. Pussig, jeg klarer ikke male når han ikke er her.

30. juli

Jeg fikk den triste nyheten i dag, at Bergljot Aarflot døde i går. Vi kommuniserte med hverandre for nøyaktig en måned siden, med samme diagnose hadde vi allerede noe felles. Det var utrolig koselig å høre fra henne, hun var en positiv, kreativ, talentfull, klok og varm ung kvinne. Og nå er hun borte.